Keisermark, Horten Historisk Tursti 12 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 2,1 km
Varighet:
1 time +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Enkel +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Vestfold
Turen er ca 2 km lang. Den er barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Roald Matsen i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Keisemark.
Navnet kommer sannsynligvis fra det danske ordet kise som betyr å skjene. Forklaringen skal være: Strøket var egentlig et til dels skaubevokst utmarksområde som hellet ned mot Indre Havn. Her ble kuene til Braarud (gården) sluppet ut fra vinterfjøset om våren. Folk kunne se dem elleville av fryd med halen til værs fyke nedover bakkehellingene. Dette ble kalt å kise, derav Kisemarken, Kjisemarken, Kjeisemark og Keisemark. Eldre folk sier fremdeles Kjeisemark. De tre radene som de ble kalt, Øvre, Mellom og Nedre Keisemark, ble bebygd fra 1848. Staten kjøpte området av Braarud og la ut tomter til sine ansatte på verftet og i marinen. Dette var den første bybebyggelsen i Horten utenfor Karljohansvern (KJV). Planen var opprinnelig å bygge en festningsby på KJV. Dette ble for dyrt, Keisemarkens bebyggelse ble løsningen. De store tomtene med frukthaver ble modell for den sivile byens utvikling.

2. Torvgatens gjennombrudd.
Helt fram til 1930 var Mellom Keisemark ingen gjennomfarts- eller innfartsåre slik som i dag. Først i 1930 bygde man veien fra torvet til Mellom Keisemark. Gjengangeren skrev det året: «Sensasjonelt gravfunn i Torvgatens gjennombrudd. Under arbeidet med sprengning tyve meter ovenfor Østre Braarudgate fant man 2 meter under overflaten et gravkammer. Midt i gravkammeret lå et kvinneskjelett og en del gjenstander, bl.a. en rokk av jern. Man antar at det er Halfdan Svartes bestemor som er funnet. Det vil bli anledning for byens folk å bese gravkammeret ut på dagen.» Halve Horten møtte opp for å se oldtidsfunnet, men de burde ha sjekket datoen (1. april 1930). Den store bygningen med tårn ble bygget i 1904 og fikk observatorium med stjernekikkert i 1922.

3. Øvre Keisemark.
Dette er den gamle innfartsveien til ferjestedet på Hortenstangen og senere marinen på KJV (fram til 1913). Veien tok av ved Nykirke, gikk over Skaanevettan (Skihytta), Falkensten, Gamleveien, Apenesbakken, Øvre Keisemark, ned Ollebakken og inn til KJV. I løpet av et drøyt 10-år fra 1848 ble hele skråningen bebygd med prektige tømmerhus (Arkene og kvistene ble påbygd etter hvert). Det var planlagt et militært fort på Knatten, noen få meter nedi Vestre Braarudgate, men det ble aldri realisert.

4. Butikker.
Fram til 1970-tallet lå det 4 butikker i Øvre Keisemark, og 2 i Vestre Braarudgate. Her i Øvre Keisemark 4 lå i mange år en kolonialbutikk, Tangens Eft. Sorenskrivergården lå tvers over gata, i Øvre Keisemark 5. Denne eiendommen var den eneste som gikk helt ned til Mellom Keisemark. Nå er den store haven bebygd med to hus.

5. Øvre Keisemark 16.
Vertshuset som tok imot overnattingsgjester. Bøndene som kom til Horten for å selge fødevarer til personellet på KJV, overnattet her. Tilgangen til byen nordfra gikk over Øvre Keisemark fram til 1913.

6. Jensebakken.
Den ene av de to tverrgatene som binder de tre radene sammen. Ble kalt Søndre Tverrgate til 1. verdenskrig. Dagens navn er etter skipsbyggmester Jacob Jensen (1820-1900) som bodde øverst i bakken. (Var viseordfører i Horten 1886-1887).

7. Øvre Keisemark 29.
Tobakksbutikk fram til 1970-tallet. Ble bare kalt Sjappa.

8. Øvre Keisemark 37.
Kolonialbutikk fram til 1970-tallet. Veggbakken har fått navnet etter familien Vegg fra Løvøya som bodde flere hundre år der ute. (Veggsletta ved Jesusbukta) I år 1900 flytta familien inn til byen og bygde hus øverst i bakken som fra den tid fikk sitt nåværende navn.

9. Smetten.
Fram til mellomkrigstida gikk det flere smetter fra Øvre Keisemark, og helt ned til stranda. Menn i det frivillige brannkorps løp nedover disse når det ble meldt brann på Verven (To skudd fra citadellet betød: Brann innafor!) Ved stranda lå det robåter klare i sivet så man kunne komme raskt over havna. Dette er den siste av de gamle smettene, som ofte hadde egne navn. Tranga gikk fra Vestre Braarudgate til Myhres gate fram til for få år sida.

10. Nilsen kolonial.
Her lå Nilsen kolonial fram til 1970-tallet. M. Keisemark kommer opp og blir kalt Nilsenbakken etter butikken.

11. Snekkerstuen.
Et av flere hus som påberoper seg eldst status i Horten. Står som eneste hus i Kjeisemark på kart fra 1822. Det er muligens revet.

12. Nedsenket fortau.
Her er vi igjen i Øvre Keisemark. Når vi ser sydover, legger vi merke til det nedsenkede fortauet på venstre hånd. Slik var fortauet hele veien ned til Ollebakken før krigen. Denne lille biten fra Kongsbakken til Nilsebakken (MK) er det eneste som er tilbake.

13. Kongsbakken.
Bygget i tilknytning til Nybyen. Fikk ikke forbindelse til Apenes før i 1913.

14. Nybyen.
Etter at Keisemark-bebyggelsen ble en stor suksess, la man ut et nytt felt i tilknytning til denne. Det skjedde rundt 1858 og ble kalt Nybyen. Fra før av hadde området navnet Snekkerbekken. Feltet består av to gater, Skovgata og Nygata.

15. Mørchebakken.
Den gamle Nordre Tverrgate. Bærer i dag navnet til kommandørkaptein Gustav Mørch som bodde i bakken (M.K. 34). Han var viseordfører 1892-93. Bakken gikk en periode under navnet Sjappabakken.

16. Tårnegår’n.
Fra 1853, et hus med mange historier rundt sin opprinnelse. Legg merke til laksen i spiret. Her ved Tårnegår’n går Mellom Keisemark opp Skråbakken. Det gikk ingen vei videre i forlengelsen av Mellom Keisemark som i dag (Falkenstenveien). først i 1913 var veien fra bånn av Apenesbakken til Tårnegår’n ferdig. Etter dette kunne man begynne å bygge ut Ape -nesjordene (1917). Tårnegår’n ble okkupert av tyske soldater under angrepet på Horten 9. april 1940. Tyskerne gjorde huset om til Casino for tyske ubåt-offiserer som hadde base der Simrad ligger nå (Blücher Brücke). Når de store havgående ubåtene kom inn til overhaling etter oppdrag var det full fest i Tårnegår’n.

17. Badehusskauen.
Her gikk Skauveien (Kjærlighetsstien). Staten satte ut krakker på stien (området mellom Nedre Keisemark og Indre Havn). Fram til 1974 var dette en lunge og et sted å trekke seg tilbake. En fredet plett, men også en snarvei fra Apenes til KJV. Stien ble ødelagt da man bygde parkeringsplass der Slenger’n og hoppbakken lå i gamle dager. I dag er det lite igjen av dette, men en tynn stripe skau er fremdeles intakt. Det lukter som før av de dampende løkplantene her i sommerhalvåret. På 1800-tallet hadde marinen to små vannbasseng til drikkevann her nede. Vannlektere hentet regelmessig vann til marinestasjon og skuter.

18. Keisemarkens badehus.
Bygget i 1853 for beboerne i Keisemark. Det eneste av de gamle badehusene som fremdeles står, og er i drift. Der er det også småbåthavn. Mellom badehuset og roklubben ligger Ollebakken småbåthavn fra 1948. Nord for badehuset finner vi Pluggen fra samme år. Enda lengre nord finner vi Solviken båthavn som er av nyere dato. navnet Sælavika lever videre blant Hortensfolk. Utfyllinga på Indre Havn mellom Sælavika og Roklubben ble anlagt første halvdel av 1970-tallet.

19. Indre Havn.
På stranda rett nedenfor Keisemark eksploderte et tysk marinefartøy om morgenen 9. april 1940 etter treff fra den norske minelegger Olav Trygvason. Det gikk ferje fra Steinbrygga på Apenes til Sykehusbrygga hver morgen kl. 06.30 fram til 2. verdenskrig. Apenesbrygga ble lenge kalt Coren-brygga etter en admiral. Uttales Kornbrygga.

20. Kjærsletta.
Oppkalt etter familien Kjær som bor rett nord for sletta. Her gjorde Nedre Keisemark en bøy på seg på grunn av terrengforholdene. Utfylling har etter hvert retta ut veien og gitt sletta større areal etter 1. verdenskrig.

21. Teknikernes Hus.
Herskapshus fra 1853. Var kjent som Ekeli og bygget av kommandør Herman Smith som bl.a. var kommandant på KJV i årene 1884-92. Senere overtok Edvind Ruud, som forærte huset til teknikkernes forening da han reiste til USA (Evin rudemotoren kommer fra ham). Her har det vært utallige teknikkerfester opp gjennom årene. Tvers overfor dette huset ligger olla som har gitt Ollebakken navn (Ollebakken 23). Keisemark-området, som var statens grunn, ble gitt vederlagsfritt til Horten kommune på begynnelsen av 1960-tallet da marinens hovedstasjon ble flyttet til Bergen. Dette gjaldt forøvrig all grunn som marinen hadde ervervet vestafor kanalen.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.