Karljohansvern B, Horten Historisk Tursti 3B 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 2,5 km
Varighet:
1 time +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Enkel +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Vestfold
Stien er ca 3 km lang, lettgått og barnevognvennlig

Turbeskrivelsen er skrevet av Alf Breda i 1996 og revidert av Jan Ingar Hansen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Festningsvoll / Byvollen.
Byvollen er interessant som den eldste delen av forsvarsverkene rundt Karljohansven og må ses i sammenheng med de daværende planene om å oppføre en større garnisonsby på innsiden. Byvollen ble påbegynt i 1832, og hadde banketter for oppstilling av skyts som skulle beskytte den planlagte byen og det bakenforliggende verftet. I 1933 forsvant store deler av byvollen da Idrettsplassen (Sahara) ble anlagt ved nordenden av byvollen. Idrettsanlegget ble utvidet i 1970-årene.

2. Fergestedet.
Fergeleiet lå ved en liten brygge ut mot Oslofjorden, rett øst for kalkovnene. Det var også en brygge på indre havn, rett nord for Hangar A. Den første kilden om regulert fergeforbindelse finner vi i 1582. Rettigheten som bonden på Horten gård hadde til å frakte personer over Oslofjorden var eksklusiv innenfor en mil i begge retninger. Ingen andre fikk frakte passasjerer over fjorden. Da staten kjøpe området her av fergemannen i 1820, ble fergeforbindelsen flyttet til dagens fergested.

3. Møringbatteriet.
Bygget 1870 – 1874. Det nordligste av de tre batteriene med sine to forsenkede kanonstandplasser, bundet sammen med ca 30 meter lang overdekket gang. Denne inneholder i tillegg kruttmagasin, dekningsrom og geværgalleri. Standplassene og kanonene hadde såkalt forsvinningsaffutasje som gjorde at kanonen etter avfyrt skudd ble ført bakover og under brystvernet av rekylen. Kanonene ble montert i 1873 og var levert av Amstrong & Co og veide 50 tonn. Batteriet ble restaurert i 2008 / 2009.

4. Vealøs og Norsk Løve (kan kun sees fra Møringa).
Oppført i 1852–1859. Tatt i bruk i 1856. Ellipseformet mursteinsfort med 22 forlader kanoner på 4 tonn, med 17 mann på hver kanon. Foran fortet går det en tørr grav som var ca. 6 m dyp. Takbatteriet hadde 7 kanoner. I 1940–1945 bygget den tyske okkupasjonsmakt kasernen om til en to etasjers bygning. Samtidig bygget de 22 lugarer der kanonene hadde stått. Fortet er fortsatt i bruk for Forsvaret, og øya Vealøs er stengt for allmennheten.

5. Flyfabrikken.
Den 26. mai 1915 regnes som Flyfabrikkens stiftelsesdag, og navnet ble Marinens Flyvebaatfabrikk. Bakgrunnen for opprettelsen var at flyet Start, kjøpt inn fra Tyskland med penger innsamlet av undervannsbåtoffiserene, tok av fra Gannestadjordet 1.juni 1912 med premierløytnant Dons som fører. Flyet ble gitt til marinen og førte til opprettelse av flyfabrikk, flyskole, mekanikerskole, samt radiotelegrafist- og observatørskole i Horten. Det ble bygget 128 fly frem til 2. verdenskrig. Hangar A og B ble tegnet og så vidt påbegynt i 1940 og fullført av den tyske okkupasjonsmakten. Ved kongelig resolusjon av 10. november 1944 ble Hærens og Marinens Flyvåpen slått sammen til en tredje forsvarsgren: Luftforsvaret. Flyfabrikken fortsatte sin virksomhet frem til 1965. I dag er Hangar A fortsatt i militær bruk.

6. Kalkovnene.
De ble oppført på Møringa i 1852-1854 for å forsyne de omfattende byggearbeidene som pågikk (bl.a fortet Norske Løve) med bygningskalk. De to ovnene var svært sjeldne, både når det gjaldt utforming og funksjonalitet. I 1915 ble Marinens Flyvebåtfabrikk og Marinens Flyvesen innstiftet og anlagt på Møringa. Ovn B tjente i en årrekke som dueslag for Marinens Flyvesen. Brevduer var en del av sambandet og ble sendt med sjøflyene og sluppet for å ta med beskjeder hjem igjen. Etter 2. verdenskrig ble Ovn B ombygd til signalstasjon og fjernskriversentral. I 2001 ble Ovn A restaurert og tilbakeført til sin opprinnelige utforming.

7. Skolebygningene / Sökadettinstituttet.
Bygget i 1862 for å gi plass til Sjøkrigsskolen som ble opprettet i Stavern i 1817 og flyttet til Horten i 1864. Sjømilitære korps ble etablert i 1851. Begge hadde sitt tilhold i skolebygningene. Skolesjefen bodde i bygget, men måtte flytte i 1871, fordi skolen trengte mer plass. Påbygd og ombygd flere ganger. Murkasernen sto ferdig i 1952 og hadde i tillegg til lugarer for elevene også spisesal og kjøkken i underetasjen. En tredje kaserne ble bygget og sto ferdig i 1989 da kronprins Haakon Magnus gikk på Befalsskolen her.

8. Ekserserhuset (x-en).
Var gymnastikksal for Sjøkrigsskolen (Søcadetinstituttet). Bygningen ble etter krigen brukt av Sjømilitære korps og seinere av Befalsskolen for marinen. I mange år var dette byens eneste idrettshall og her trente både turn, håndball og mange andre. Det har vært flere større jubileer og arrangementer her.

9. Brakkekvartalene.
Staten hadde rundt 1820-tallet planer om å oppføre 15 kvartal, hver med 48 familieleiligheter – men ga opp etter å ha bygget to kvartal. Grunnen var vanskelige grunnforhold og gigantoverskridelser på budsjettene. I stedet ble det lagt ut tomter i Keisermarka og på Apenes. De vakre empirekvartalene er tegnet av Frantz d’Aubert. Den eldste er fra 1829 og de tre andre fra 1839 til 1843.

10. Verftsporten (Vakt og skolebygning).
Vaktrom, celler og rettslokale. Carljohansvern brann- og politikorps holdt til her, og da bygget sto ferdig i 1859 flyttet landets eldste tekniske skole, Horten teknikeren, hit og ble her fram til 1938. Den opprinnelige verftsporten er den grå tredøren midt på bygningen. I dag er bygningen solgt til private.

11. Verftet (marineverftet).
De første byggearbeidene begynte i 1820, og det første skipet Freia gikk på vannet i august 1828. Frem til 1940 ble det bygget 131 marinefartøyer ved marineverftet. Fra 1948 ble verftet sivilt skipsverft og bygde tank- og frakteskip. Horten verft gikk konkurs i 1986 og ble til Horten Industripark. En rekke firmaer holder til her, og i dag jobber det like mange her som den gang det ble bygget skip her. Industriområdet er ikke åpent for publikum av sikkerhetsmessige årsaker.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.