Karljohansvern A, Horten Historisk Tursti 3A 

Type:
Fottur, Trilletur
Lengde:
Ca. 2,8 km
Varighet:
1 time +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Enkel +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Vestfold
Turen er ca 3 km lang. Den er lettgått og barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Alf Breda i 1996 og revidert av Jan Ingar Hansen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

Turen går i det naturskjønne området på den gamle orlogsbasen som inntil 1963 var hovedbase for Den Norske Marine. Fergestedet Horten med skriftlige beretninger tilbake til 1300-tallet, ble i 1818 bestemt opprettet som ny hovedbase for Marinen. I dag er Karljohansvern ett av Norges nasjonale festningsverk og fortsatt i delvis militær bruk.

1. Parkering/Start.
Vi tar utgangspunkt for turen ved å parkere ved Idrettshallen i Lystlunden. Et anlegg som på vintertid har hatt plass for skøytebane, med norske mesterskap og andre skøyteløp. Da med en rekke av verdens beste skøyteløpere til start, ikke minst byens legendariske Harald og Kristian Strøm som satte flere verdensrekorder og vant norske mesterskap her. Likevel er det nok fotball de fleste forbinder med Lystlunden. Fotball klubbene Falk og Ørn spiller sine hjemmekamper her. Ørn hadde sin storhetstid på tjue- og tretti-tallet med syv cupfinaler og fire norgesmesterskap. Det har vært spilt cupfinale og arrangert regionmesterskap for juniorer her. I en periode var anlegget også arena for Hortensfestivalen, med blant annet Bob Marley.

2. Lystlunden.
Turen går videre til den store byparken; Lystlunden. Skjenket i gave til byens befolkning i 1852 for at byens innbyggere skulle få hvile sine «mødige lemmer». Etter en sving innom parken og forbi det som opprinnelig var en svanedam, går turen nordøstover til Bromsjordet.

3. Misteltein og gammel hovedvei.
Alleen som går parallelt med turstien, Oregata, har som dere vil se store klaser av misteltein. Snylteplanten tar sakte men sikkert knekken på vertstreet. Misteltein finnes ikke så mange andre steder. Alleen er også den opprinnelige hovedveien inn til fergestedet Horten, så her har folk ferdes fra 1400-tallet om ikke tidligere.

4. Kanalbrua.
Turen går til høyre rett etter Kanalbrua. Kanalen er anlagt mellom Oslofjorden og Indre havn for å skape en kort forbindelse for rokanonbåter og lignende fartøy. Samtidig skulle den fungere som en del av forsvarsverkene på marinestasjonen. Byggingen av Kanalen ble utført fra 1857 til 1863. Kanalen er 878 meter lang og steinsatt på sidene. Kanalanlegget er et viktig teknisk kulturminne som det finnes få tilsvarende av i Norge. Kanalen ble gravd ut med spade og trillebår. Kanalen ble opprinnelig beplantet med popler langs kantene. Disse ble fra 1916 til 1920 erstattet av bøketrær. I 1996-1998 ble Kanalen rensket for miljøgifter og istandsatt. Kanalbrua ble oppført i 1854-1867 i forbindelse med byggingen av kanalen. Den er bygd som dobbelt vindelbru med 7,5 meter mellom brukarene, bygd der landeveien fra gammelt av gikk.Har vært intensivt brukt og har gjennomgått flere utvidelser. De opprinnelige brukarene i hugget granitt er imidlertid fortsatt intakt. På østsiden av brua er det en liten oppmurt kaifront i granitt som blir kalt kongekaien, antagelig som følge av ilandstigning ved et kongelig besøk. I 1930 ble veibredden utvidet med betongforsterkninger på nordsiden, nytt fortau og i 1961-1964 kom den brua vi fortsatt har.

5. Batterifabrikken.
I 1922 bevilget Stortinget 300.000 kroner til et akkumulatorverksted ved Marinens minevesen. Verkstedet fikk navnet Marinens akkumulatorfabrikk, og det produserte batterier til blant annet undervannsbåter. I løpet av få år ble fabrikken også en betydelig produsent av sivile produkter, særlig bilbatterier. Fra 1948 fikk selskapet nytt navn, Norsk Akkumulator AS, og privatisert med staten som hovedaksjonær (52 %). I dag er Sønnak AS, med internasjonale eiere, fortsatt produsent av blant annet batterier til norske undervannsbåter.

6. Fyllinga båthavn.
Da man gravde ut kanalen var tanken at den skulle kunne benyttes til å trekke rokanonbåtene ut denne veien, fremfor å måtte ro og seile ut ved Vealøs i nord. Det ble laget en liten havn ved kanalens utløp for å gi både le og skjul. Ganske snart ble dette en flittig brukt småbåthavn.

7. Fyllingbatteriet (1874).
Batteriet består av to tidligere kanonstandplasser som er plassert i hver sin forsenkede brønn, Disse var åpne, men var planlagt beskyttet av et palisadeverk ved krigstilstander. I vollene mellom brønnene er der rester av et murt kruttmagasin med tilstøtende kulerom. Mellom kanonbrønnene var det en sirkelformet observasjonspost i jord. Under 2. verdenskrig installerte tyskerne luftvernkanoner på de eldste stillingene og bygde opp kommandoplassen i betong. Fyllinga ble et navn som kom fordi batteriet er bygget av fyllmasser fra utgravingen av Kanalen.

8. Hortensskogen.
Gjennom Hortensskogen går vi langs fjorden. Skogen består i dag i alt vesentlige av løvskog, men det var opprinnelig mange furutrær og en del eikeskog her. Midtveis ved festplassen ligger en liten bøkeskog.

9. Det grønne badehuset.
Det er ikke i dag mye å se av restene fra det som for mange ble kaldt Det grønne badehuset. Her lå ett av de mange badehusene i området, opprinnelig med brygge ut i vannet og omkledningsrom. Huset ble revet på slutten av 1970-tallet.

10. Festplassen.
Plassen har i flere år vært nesten helt igjengrodd, men er i ferd med å settes tilbake til noe i nærheten av det som var kommunens store festplass fra midten av 1800-tallet og til godt inn på 1900-tallet. Det var hit barnetoget gikk 17. mai, og her det ble arrangert blant annet store sangerstevner.

11. Sjømilitære Samfund.
Ble bygget i 1880 til 1883 for penger innsamlet blant sjøoffiserene. Kong Oscar II gav 4000,- derfor kunne Wedel Jarlsberg bare gi 3800,-. Huset kostet 38000 kroner. På veggene henger portretter av mange av de gamle sjøoffiserene, malt av O.P. Balling. Han har også bilder hengende i Senatet i USA. Sjømilitære Samfund har først og fremst vært sjøoffiserenes tumleplass, men stedet har også vært byens storstue i alle år. Her har alle de store offisielle middagene funnet sted og her har verftet holdt sine mange overleveringsfester.

12. Røde hus (takkelmesterboligen).
Bygget rundt 1700 og er det eldste av de to våningshusene på Horten gård. Gamle Horten Gård er for øvrig "Hortens vugge", og har gitt byen dens navn. Røde Hus ble overtatt av Staten i 1824 og brukt som butikk for Hortens første kjøpmann, Jacob Breda. Senere ble huset brukt som takkelmester- og ekvipasjemesterbolig, og som bolig for nestkommanderende på Karljohansvern.

13. Admiralboligen.
Oppført i 1783 som det nye hovedhuset og gjestgiveri på Horten Gård. Ble ombygget til sjefsbolig da verftssjefen overtok bygningen. Ble seinere benevnt som Admiralsboligen, og kongen hadde i mange år sitt eget rom i admiralsboligen. På terrassen over karnappet sto den siste gjenværende av Eidsvollsmennene, admiral Thomas Konow (død 1881) og hilste skolebarna på 17. mai.

14. Horten gård / Skysstasjonen.
Ble bygget på slutten av 1700-tallet som uthus i forbindelse med oppbygging av nytt gjestgiversted i Horten. I 1825–1827 ble uthusene ombygd til kaserne for arbeidere ved verftet og betydelig fornyet. Hovedfløyen og sidefløyen i laftet tømmer ble utformet som svalgangsbygninger i to etasjer der svalene bandt sammen smalere og bredere deler av bygningen. I 1875–1882 hadde hovedbygningen 21 leiligheter av 10. klasse; et 14–17 m2 værelse med ovn, kjøkken med skorstein og benk samt to doble leiligheter av 9.klasse. Den en-etasjers sidebygningen mot vest var stallmesterens bolig. Han hadde ansvaret for verftets hester. I 1974–1975 ble gamle Horten ombygd til befalsforlegning. Gjennom årene har Gamle Horten hatt en rekke ulike funksjoner; som kaserne for arbeidere ved verftet, stallmesterbolig og befalsforlegning. I 2008 ble bygningen solgt til kulturformål.

15. Korpsskolebygningen (befalsmessen Carl Johan).
Bygget i 1840 som enetasjes kaserne, omgjort i 1865 til Korpsskolebygning og påbygd med blant annet leilighet på loftet. Ble seinere brukt av marinemusikken og med kontor for auditør, kommandør og brukt til rettslokale, festivitetslokale og til kommunale møter. Ble i 1985 ominnredet til befalsmesse og er i dag i privat eie.

16. Tusenårseika og Vedlerbryggen/Jacobsbryggen.
På veien ned mot badeplassen passerer vi en tusenårseik på høyre side på toppen av alleen. I enden av denne ligger Vedelerbryggen (også kalt Jacobsbryggen).

17. Furuskogen.
På byens badeplass, Vollen, var det opprinnelig en furuskog da marinen overtok. Den ble hugget ned for å gi plass til eksersersvollen. Det står i dag en enslig furu igjen her, men furuskog vil dere møte mer av litt lenger nord.

18. Bytorget.
Ute på gressbakken ved den gamle kjøpmannsgården ligger der første Horten Torg. Under gresset ligger fortsatt brosteinene.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.