Adalstjernet - Adalsbekken, Horten Historisk Tursti 8 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 5,5 km
Varighet:
1 time, 30 minutter +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Enkel +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Vestfold
Turstien er 5 km lang. Den er lettgått, men den kan ikke gåes med barnevogn.

Turbeskrivelsen er skrevet av Odd Kristian Larsen i 1995 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

Generelt. Denne turstien leder deg gjennom blandings- og barskog og åpent jordbrukslandskap, langs sti, skogsvei og grendevei. De viktigste severdighetene er Adalstjernet, flott bøkeskog og vakkert skogsterreng, Adalsbekken med spor og rester etter oppdemming, sagbruksdrift og mølle. I området Kimestad - Østre Adal passerer vi diverse gravhauger.

1. Høgskolen i Vestfold.
Du anbefales start/retur ved Høgskolen i Vestfold. Det er som regel anledning til å parkere her, i alle fall utenom vanlig skoletid og spesielle arrangementer. Høgskolen startet opp her i 1991. Viktigste fagkretser er ingeniørfag, maritime fag, økonomi, administrasjon og ledelse, sosiologi, historie og informatikk. Høgskolen bygges stadig ut. Sykepleie- og lærerstudentene har også fått sitt studiested her. Arkeologisk konsekvensutredning før denne videre utbygging har avslørt interessante fornminner, bl.a. et urnegravfelt i åkermark like nord for tunområdet Fagerlund. Det er funnet keramikkurner fylt med bein og trekull nedsatt i groper på flatmark, svært sjeldne funn, mest kjent fra yngre bronsealder til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.Kr. til Kr.f. Det er også funnet stolpehull etter hus, dette også i åkermark nord for Fagerlund. Like sør for Pplassen for høgskolen er det observert noen funnstrukturer av uklar type og alder. Du kan lese mere om og se flyfoto av Høgskolen på http://www.hive.no/om-hive/campus-bakkenteigen/.

2. Adalstjernet,
71,2 m over havet, er dannet etter innesluttet havvann ved landhevningen etter istiden. Det er et eutroft vann, betegnelsen for vann som sakte gror igjen og blir myr. Dybden ned til marin leirbunn er 5,6 m. Vannspeilet er i dag ca. 200 x 150 m, omkranset av ca. 0,8 m tykk flytetorv. Det advares mot å bevege seg inn på flytetorven. Her vokser mange planter som helst forbindes med myrtjern i fjellskog; molte, røsslyng, pors, hvitlyng, myrhatt, starr, myrull og tranebær. Det blir påstått at over 20 forskjellige fuglearter hekker i Adalstjernområdet. Orren hadde vårspillplass ved den sørvestre side av tjernet helt opp mot 1970-tallet. Her ved Adalstjernet var det tidligere torvuttak. Adal torvstrølag, som eide og drev myra, solgte til Staten i 1967. Statens kjøp var begrunnet med fredning av området. Tjernet og området er meget verneverdig og har stor opplevelsesverdi.

Vernebestemmelser: Adalstjern med omgivelser, i alt ca 370 mål, er fredet som naturreservat. Vegetasjon og dyreliv, herunder døde trær og busker, reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og innsamling. Det må ikke i verksettes tiltak som kan endre naturmiljøet. Jakt, fangst, bruk av skytevåpen og slipp av hund er forbudt. Sanking av bær og matsopp, og jakt på hjortevilt, er likevel tillatt. Motorferdsel, sykling og bruk av hest er ikke tillatt utenom vei. Idrettsarrangementer, oppsetting av telt, forsøpling og bålbrenning er forbudt.

3. Bøkeskogen er fredet.
Pollenprøver fra torven ved Adalstjern viser at bøken kom hit ca. 650 e.Kr. Den kom trolig hit fra Danmark eller Syd-Sverige, og antakelig med mennesker. Den kom ikke via Østfold, men direkte til Vestfold. Dette er den eldste datering av bøkeinnvandring til Norge. Bøkenøtter ble spist av mennesker og dyr, særlig gris. Bøkeskogen er ca. 80 da stor.

4. Idyll.
Til venstre ligger stedet hvor gartner Schjøll hadde sin plantesamling, spesielt av bartrær. Komponisten Jostein Sætre har overtatt stedet, en idyll i skogen med fin natur og vakre bygninger.

5. Gården Lørje
beskrives fra 1575, men er trolig mye eldre. Gården deles i 1816. Parten som blir fraskilt får navnet Nedre Lørje, den opprinnelige Øvre Lørje. Navnet er omgjort til Lørge i ny tid. Det har vært drevet sagbruk i elva nedenfor siden 1575, og mølle trolig ennå tidligere. Det er vanlig gårdsdrift på Øvre Lørge i dag, og oppdrett og opptrening av travhester.

6. Avstikker.
For å kunne få med kulturminnene ved Adalsbekken, må vi ta en avstikker fra hovedstien her, nedover i terrenget og mot vest, som avmerket på kartet. Etter å ha vært ved Adalsbekken, fortsetter vi på hovedstien her ved pkt. 6.

7. Adalsbekken.
Du kommer inntil Adalsbekken ved restene av en murdemning. Historien forteller at Borrepresten Nils Hansen bygde sagdemning i 1575. Demningen ble restaurert 1917-18, og var vannreservoar for Sandemølla. Sam Eyde hadde da eierinteresse i Sande sag og mølle. Demningen ble ulovlig sprengt i 1976.Det finnes også rester etter en annen demning i nærheten. Trestokker er slått ned i elvebunnen. Denne demningen (Kimestad sagdemning) ble tatt av flom i 1617. Den ble bygget opp igjen, men påny ødelagt av flom i 1627. Etter det ble den ikke gjenoppbygd.Litt lengre nede, på den andre siden av bekken, finnes rester av ei hustuft etter møllerstua Dalen. En møller med familie bodde der til ca. 1875. Stua ble revet og flyttet. I elvebunnen er det rester etter kvernsteiner. Enda litt lengre nede er der rester etter demning til det som var Nedre Lørjes sag og kvern.Som en skjønner har Adalsbekken vært oppdemt tidligere. Derfor kan en se sedimentasjon, bunnfelling av matjord langs kantene av bekken, matjord som vannet har ført med seg fra jordene i Adal.På denne strekningen er Adalsbekken bedre tilgjengelig fra vestsiden. Hvis du ved en annen anledning lar turen gå på den siden av bekken, kan du ta de nevnte kulturminner nærmere i øyesyn.

8. Gravhauger.
Her ligger kanskje to-tre gravhauger nordvest for veien. De er ikke ordentlig gransket.

9. Kimestad
er en gammel gård med historie fra 1400-tallet. Den var blant annet enkesete i mer enn 100 år for Sem kirkes presteembete. Gården hadde både kvern og sag i Adalselva først på 16-hundretallet.

10. Blikkenslagerverksted.
Vi passerer Ulf Hansen AS Blikkenslagerverksted.

11. Gravhaug.
Legg merke til en gravhaug som ligger midt i beiteområdet.

12. Østre Adal
heter gårdene på sydsiden av veien. Dette var tidligere ett bruk, men ble delt i 1842. Borre kirke hadde part i gården allerede i 1398. Det var flere partseiere samtidig opp igjennom århundrene. Dette er nok et av Borres eldste gårdsbruk. Gravhaugene som ligger øst for gårdene kan tyde på permanent bosetning helt fra eldre jernalder.

13. Kulturminnefelt.
Her kan man se en gravhaug på nordsiden av veien. Veigrøften har kuttet en tredjepart av et fredet kulturminne. Følger man stien som går inn i skogen mot syd, kommer man straks til et gravfelt med 5 hauger. Videre langs åsryggen mot gården Læret kan man se flere kulturminner i form av gravhauger. De fleste finnes på vestsiden langs åsryggen. Med 29 hauger og en hulvei er dette Borres nest største kulturminnefelt. Alderen regnes å være fra folkevandringstiden, merovingertiden, årene 400-800 e.Kr.

14. Skogødegård.
Man ser en mindre landtunge som stikker ut i jordkanten midt på østsiden av jordet. Her har det stått et hus. Det kan ha vært den forsvunne skogødegården Schaflestad eller Skravlestad, som først var underlagt Kimestad og siden Gunnerød.

15. Friberg
er navnet på et mindre bruk, etter at eieren av Østre Adal, kaptein Gouth, i 1759 solgte Østre Adal og tok igjen en part som skulle være fritt.

16. Torv.
Etter passering av Friberg, følg veien ned bakken, for så å dreie mot høyre og følge stien mot Adalstjern. Vi har bekken fra tjernet like til venstre for oss. Bekken ble utgravd, og vannstanden ble senket 50-60 cm. Dette for å kunne ta ut mer torv ved Adal Torvstrølag.

17. Stivalg.
Her er et stivalg hvor du kan velge å ta samme stien tilbake eller følge stien rundt tjernet på sydsiden.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.