Nykirke kirke - Borre kirke, Horten tursti 15C 

Type:
Sykkeltur
Lengde:
Ca. 10,6 km
Varighet:
3 timer +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Enkel +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
Fylke: Vestfold
Turstien er ca 11 km. Den er sykkelvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Anders Rønningen i 2005, og den er revidert av Odd K. Larsen og Ole Jan Aasen i 2013.

Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Nykirke kirke.
Det er svært sannsynlig at Nykirke kirke er bygd som en annekskirke til den nåværende Borre kirke. St. Nicolas nye kirke. En annen og ganske akseptert tolkning går i den retning at kirken er oppført etter en tidligere kirke på stedet. Nykirke kirke er ført opp over samme type lest som Borre kirke. Nykirke kirke blir nevnt i et skrift datert tilbake til 1331. Nyere undersøkelser mener at Borre og Nykirke kirker er bygget på omtrent samme tid ( Ca 1150 e.Kr). Nykirke kirke hørte i Jarlsberg grevskaps tid – etter reformasjonen 1536 - inn under greven. Da preget forfallet også denne kirken. En minnetavle som fremdeles finnes i kirken, vitner om en betydelig reparasjon i 1686. I 1776 kjøpte 25 av bygdas brave menn for 200 riksdaler kirken tilbake til sognet. Bl.a. ble også to nye klokker ved denne anledning innkjøpt av de samme 25. I 1877 kjøpte menigheten kirken tilbake for 300 riksdaler. Tårnet ble bygd i 1848. Sakristiet sto ferdig i 1880. Mye av det gamle inventar er gått tapt ved de 3 hovedreparasjonene 1686, 1880 og 1953. A. Tiedemanns kjente motiv, Jesu dåp, er gjenskapt i en god kopi av Jens Wang. Sverre Nøklegård har skåret om rammingen etter tegninger av Aksel Andersen. En del av det gamle overlevende inventaret befinner seg nå i Kunstindustrimuseets samlinger. Messinglampettene er kopier laget av Sverre Nøklegård. Av bygdekunst forøvrig kan nevnes dørbeslagene, som vitner om stor smedkunst av bygdesmeden Antoniussen.

2. Prestegården.
Et makeskifte av 1353 nevner gården første gang. Gårdens presteboligfunksjon kan etter alt å dømme føres fra starten av sognets prestehold, Eiendommen er nå stykket opp i mange mindre deler.

3. Føske.
Rødeboken av 1398 nevner dativformen Fauskam av Fauskar. Flertallsform av fauskr. Betydningen går i retning av fusk eller føsk som råttent tre. Den rike presten Sira Guttorm ga i gammeltiden betydelig jordegods til Råde kirke hvorav parter både i Moskvil og Føske. Føskeveien er i dag en dårlig vedlikehold bygdevei som ikke er beregnet for gjennomkjøring med biler.

4. Løs.
Det gammelnorske Ljoðhusar vitner her om eldgammel bosetning. Ljoðe tolkes til folkesamling. En mulig samtidsriktig tolkning ville kunne gå mot ”forsamlingshus”, da hás gjennom det urnordiske hanser gir det tyske Hansa, selskap, laug. Gamle religiøse strømninger kan gjenfinnes i trekk hos naboeiendommene. Gusland med minner om gudenavn i tolkningen av navnet.

5. Skoppum.
Her er tolkningene mange og fleretydige. Et interessant aspekt kan være at navnet har kommet av et elvenavn. Skopa – ta tilsprang. Skapim, Skapens kjennes avskrevet i 1555 etter en original av 1320. De fleste av dagens mennesker forbinder Skoppum-navnet med det stadig voksende tettstedet Skoppum og Skoppum stasjon som i årene fra 1881 til 2002 var tilknytningsstasjonen for sidesporet til Horten.

6. Solberg.
Den rene naturbeskrivelse gjenkjennes i ”en høyde bak hvilken man ser solen gå ned” eller ”en solbeskinnet høyde”. Rødeboken av 1398 nevner formene Solbagom, Soolbaghi, Soolbergh. Gården kranser i dag den sydvendte skråning hvor Viksveien skjærer gjennom.

7. Sande.
Formene Sandini, Sandena (Dyra Sandini) i Rødeboken av 1398 vitner om eldgamle bosetningsformer. En har sluttet tydning av navnet til Sandeng (Sandvin). Dyra – Dyri: Muligens navn på en eier av gården i 1407. Sande Bruk er i dag et moderne gårdsanlegg meg kjøtt- og melkeproduksjon.

8. Blindtarmen (Avstikkeren Skoppum – Horten).
Kong Oscar II åpnet den 7 km lange Skoppum-Hortenbanen i et øsende regnvær 14.10.1881. Banen ble ombygd fra smalspor til normalspor i 1949 og fikk elektrisk drift i 1957. Persontrafikken på banen stanset i 1967, men den var i drift med godstrafikk fram til 2002. Videre bør det anmerkes at Borre stasjon i eldre tid ikke hadde mindre enn 5 mål dyrkbar mark. I dag er det lokale foreninger som benytter bygningen. Demonteringen av banen begynte i 2008 og noen år etter var en moderne gang- og sykkelsti mellom Skoppum og Borre ferdig. Planen er å benytte den gamle banetrasen som gang- sykkelsti helt fram til Horten.

9. Gannestad.
I Rødeboken kjennes formen Gandastadam. Hovedstammen hentyder på Borrevannet. Gandar: Om myrlendet sør av nåværende vannspeil i Borrevannet. Mannsnavnet Gandolf er også en mulighet. Nåværende form kjennes fra 1593. Senere kom Gannestad som underbruk av Borre prestegård. Etter flere interessante brukere opp gjennom århundrene, kom Borre kommune inn med interesse for å bygge pleiehjem her i 1913. Pleiehjemmet ble ombygd til leiligheter etter årtusenskiftet og et nytt pleiehjem ble bygd like ved.

10. Kirkebakken (Området ved Borre kirke).
Plassen utenfor sognekirken, kirkebakken, var et sentrum for samfunnslivet i bygdene. ”Her kunngjorde lensmannen lover og annet som allmuen trengte å vite, her drøftet prest og menighet sine saker og bygdefolk diskuterte samfunnsspørsmål mann og mann i mellom,” skriver Øystein Rian i sin bok, Vestfolds Historie 1671-1821. I Borre er navnet Kirkebakken brukt om det sentrum som sakte, men sikkert etablerte seg rundt kirken. Kirkebakken var administrasjonssted for Borre kommune fram til kommunesammenslutningen med Horten i 1988. Borre kommune ble opprettet i 1837 som Borre formannskapsdistrikt. I 1858 ble Horten skilt ut. I 1965 ble Borre og Åsgårdstrand slått sammen til en kommune. I 1988 ble Horten og Borre så slått sammen til en kommune med navnet Borre. Det ble endret til Horten etter folkeavstemning og regjeringsgodkjenning i 2002.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.