Vi jobber med å oppgradere UT.no! Ta gjerne en titt på betaversjonen på ny.ut.no. Du finner helt sikkert masse feil og mangler, men vi setter uansett stor pris på tilbakemeldinger.

Kjerranåsen, Horten Historisk Tursti 21 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 3,4 km
Varighet:
2 timer +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Middels +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Vestfold
Turstien er ca 4 km. Den går i kupert terreng og er ikke barnevognvennlig.

Turbeskrivelsen er skrevet av Ole Jan Aasen i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

Om kart og terreng: Området har mange stier som ikke er merket på kartutsnittet i brosjyren. Løypa som er markert på kartutsnittet går i hovedsak på gode stier. Hvis du planlegger å gå en tur utenom den historiske turstien, kan det være nyttig å ta med kompass.

1. Tunet der du parkerer.
Dette er den eldste Fossølagården. Fossøla betyr et for solen dekket sted. Gården som er nevnt i historiebøker allerede fra 1593 ligger fint i morgensola, men utover ettermiddagen blir eiendommen liggende i skyggen av Kjærranåsen. Eiendommen var ei tid delt opp i mindre gårdsbruk, men nå tilhører all jord og skog gården som på kartet er merket Fossøla.

2. Kjærranåsen.
Det høyeste punktet er markert med skilt og varde. Det ligger 161 meter over havet og er Hortens høyeste. Området er nå skogbevokst og uten utsikt. Horten Turistforening har selvfølgelig Kjærranåsen med på sin liste over de høyeste toppene i Horten kommune. Nordøst for Kjærranåsen lå to gårder, Kjærran øvre og Kjærran nedre. Nå er området stykket opp i flere eiendommer. Kjærran kommer av det gammelnorske ordet Kjarr som betyr kratt, helst på myr. På veien sørover fra Kjærranåsen er det viktig å finne stien/veikrysset sør for kommunegrensen til Re. Ikke velg utydelige stier som fører inn i krattskogen! Kjøreveien vestover og oppover åsryggen er god.

3. Utsiktspunkt.
Området rundt den private hytta er snauhogd. Her 155 m.o.h. er det god utsikt østover mot Horten. Derfra er det lett å få øye på Brårudåsen og Høyhuset. Helt i bakgrunnen ser du Østfold. Mot sør ser du Undrumsdal i Re kommune.

4. Nedlagt skibakke.
Skibakken i Linneflåtten var mye i bruk i tida 1900 - 1965. De som bodde på Nykirke og områdene omkring gikk turer til dette området og mange hoppet på ski her. Etter et lokalt skirenn 25.februar 1925 samlet deltakerne seg i stua på Fossøla (den gården som er merket med det navnet på kartet). Der ble de enige om å danne en skiklubb. Navnet ble Nykirke Skiklubb. Laget ble en del av Nykirke Idrettsforening da dette laget ble stiftet i 1939. I 1933 ble det bygd en større bakke: Nykollen ved Skreppedal. Etter hvert ble det mindre med skihopping i Linneflåtten, og bakken er nå helt gjengrodd. Ingen vet hva bakkerekorden var, men vi tror det ble hoppet lengre enn 30 meter. Skibakken i Linneflåtten hadde fartstårn, og det ble arrangert kretsrenn der.

5. Lille-Linneflåtten.
Småbruket er nå en ruin. Helt fram til slutten av 1960- tallet var husene bebodd. Det var en liten gård.

Veien videre krysser ei treningsstripe for traverhester. Stiftelsen Havnøy hadde mange aktiviteter i dette området da de drev en bondegård i nærheten omkring 1985 – 2000.

6. Kjettorp.
Vi er tilbake i Horten kommune. På gammelnorsk betyr kettu katt og torp er jo det samme som vi har i det svenske ordet hult. Altså er Kjettorp det samme stedsnavnet som på svensk heter Katthult: Astrid Lindgrens beretninger om Lille-Emil og hans familie på svenske Katthult husker de fleste av oss.

Veier i gamle dager. Kjærran og Linneflåttenområdene var ”i gamle dager” ei grend i utkanten av Nykike. Den Sørlandske Hovedvei kom fra Tønsberg og fulgte det som nå heter Kjærranveien før den svingte vestover og deretter nordover på det som nå heter Bruserudveien videre mot Holmestrand. På gårdene Vold og Bruserud var det skysstasjon og gjestgiveri der de reisende kunne få overnatte og skifte hester. Eieren av Vold hadde også ansvaret for å bringe posten videre til Horten og til Fyllpå i Sem.

Under krigen (1940 - 45) ble hovedveien påbegynt i den traseen der motorveien E-18 nå går.

Trollskap og mystikk. I området nord i Kjærranåsen lå det for 50 år siden en liten dam i ei myr. Det var vanlig at barna i området gikk på skøyter her så snart kulda kom. Kirkefloren ble dette stedet kalt. Nå har skogeieren drenert bort vannet og det vokser skog og kratt på området.

Et sagn forteller at for mange hundre år siden sto det ei kirke i dette området, men av en eller annen grunn boblet det opp en kilde her som så gjorde området om til ei myr. Til slutt sank kirken ned i myra og ble borte. Derfor var det litt skummelt å gå på skøyter på Kirkefloren.

Sankt Michaels kirke. Linneflåttengårdene var fra gammelt av en del av Undrumsdal kirkesogn. I katolsk tid (Ca 1315 e.Kr.) ble det reist en kirke for sognet. Mange mener denne kirken, som trolig var en stavkirke lå i området nord i Nyrerødskogen.

Gamle folk kan fortsatt minnes at veien gjennom tunet på Nyrerødgårdene og stien som nå fører videre til ”travstripa” i Linneflåtten, kaltes Kirkestien eller Presteveien. Etter reformasjonen (1536) fikk greven av Jarlsberg ansvaret for å ivareta kirkene. I overgangen mellom katolsk og protestantisk tid mistet mange menigheter interessen for kirken sin – og kirken ved Linneflåtten kom i sterkt forfall. Ca 1700 foretok greven en omfattende reparasjon som kostet 100 riksdaler. Det var til liten nytte, og i 1730 ble kirken revet. Materialer som var brukelig ble fraktet til Rød i Undrumsdal der den nye kirken ble bygd. Der finnes kirkegården ennå, men kirken ble revet i 1882 og oppført der ”Nye Undrumsdal Kirke” nå står.

Det finnes også et sagn fra 1730 årene: Slett ikke alle var enige om at kirken skulle flyttes fra Nyrerødskogen. De begynte å samle materialer for å fortsette restaureringen der, men en vinternatt – sikkert med fullmåne og skareføre – kom de underjordiske med hester og sleder og fraktet materialene til Rød. Så ble det slutt på klangen av kirkeklokker. Stillheten senket seg over Kjærranåsen.

Kjentfolk mener å kunne finne rester etter kirkemurene ca 300 m nord for den nordligste av Nyrerødgårdene. (Se oversiktskartet.)

Dyreliv på Kjærranåsen. Utenom stiene er åsryggen svært tilgrodd med barskog, lauvskog og kratt. Et søkk med myr/bekk går sør - nord og bidrar også til at terrenget er vanskelig framkommelig. Her kan man støte på elg og småvilt.

På vestsiden av Kjærranåsen drives en dåhjortfarm på et inngjerdet område. Dåhjorten er sky og trekker unna når ukjente nærmer seg gjerdene som i vest følger Knapstadveien ca 250 m. Dåhjort er noe mindre enn hjort, men betydelig større enn rådyr. En fullvoksen bukk kan veie 80 -100 kg. Bare bukkene utvikler gevir(horn). Dåhjorten har rødbrun sommerpels som kjennetegnes av små nærmest hvite flekker på sidene, men det kan være store variasjoner i pelsen. Dåhjorten gresser i flokk og spiser gress og blad fra løvtrær. I Norge lever dåhjort bare i ”farmer” og fores om vinteren. Kjøtt av dåhjort selges i hovedsak til restauranter.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.