Frebergsvik - Skaanevetan, Horten Historisk Tursti 16 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 5,6 km
Varighet:
2 timer +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Middels +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen, Barn, Senior
Område:
Sesong:
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
Fylke: Vestfold
Turen er snaue 6 km lang. Den går i noe ulendt terreng.

Turbeskrivelsen er skrevet av Lars Frebergsvik i 1999 og revidert i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i bildekartet som er bilde nummer 2 i bildekarusellen over. Turbeskrivelsen kan åpnes som en pdf file. Du kan skrive ut side 2 på et A4 ark og ta det med på turen. Side 2 egner seg også til å ha åpen i et eget vindu på PC-en slik at du kan se bildekartet der samtidig som du leser teksten under.

1. Skaane pukkverk
ble etablert i 1946 av Leif og Asbjørn Skaane.

2. Såtahytta.
Vi følger stien østover, holder til høyre opp bakken og passerer restene av Såtahytta og noen gamle morelltrær. Såtahytta var bebodd til 1950-årene. Innenfor hytta, mot vest, var det ei slette, tenkelig et jorde som en gang ble dyrket. Sletta ble plantet til med grantrær. Like etter krigen (1945-46), brukte Nykirke IF sletta til å spille fotball på.

3. Gamle Hortensvei.
Dette var hovedveien som gikk fra det gamle fergestedet i Horten til Kaupstad (Kopstad) på Nykirke og videre til Våle. Vi er nå på Tufteåsen. Vi går til venstre mot Tuftekleiva og Vikveien og på venstre side kommer vi til Skihytta.

4. Skihytta.
Hytta eies av Horten skiklubb og ble åpnet i 1917. Den er åpen fra litt utpå høsten og utover våren. Mot nord ser vi gården Åsen og videre østover gårdene Vegge og Tufte.

5. Skaanevetan.
Fra Skihytta går vi tilbake på gamle Hortensveien, går så mot Nykirke, og etter ca 300 m tar vi av sydøstover for å komme til Skaanevetan. Vi følger denne veien til vi har et høydedrag på høyre hand. Dette er Skaanevetan. Det er to veier dit. En fra nordøst som er kortest men ikke enklest. Den andre, inn til høyre etter at vi har passert høydedraget. Vi følger "stien" inn fra syd og går nordover mot toppen. Når toppen er nådd, passer det godt å ta en rast. Her har vi flott utsikt over Horten kommune. Mot øst har vi Oslofjorden og Østfold, videre mot nordøst Son og Akershus fylke, deler av fjorden mot Mølen og Hurumlandet og Holmestrand. Våle med kirken, Skottås og Undrumsdal. Og ikke minst en flott utsikt over Nykirke. Du skal kunne se 7 kirker. Skaanevetan rager 149 m.o.h. Her lå i tidligere tider en bygdeborg. Omtrent midt på Vetan ser vi fremdeles mye stein etter muren som en gang var bygget der. Ved å tenne bål, varslet en videre om fiender som kom. Nærmeste borg var Adalsborgen i sør. Vetan er fredet, da alle fornminner fra før 1537 automatisk er det.

6. Pilegrimsvei.
Etter å ha gått tilbake og videre langs gamle Hortensvei (Dette er også den gamle pile grimsveien som gikk fra Tønsberg, via Borre kirke, Løvøykapellet, Nykirke kirke og videre nordover), kommer vi før vi er helt nede, på høyre side, til Skånestua. Den var i prof. Olaf Brocks eie fram til ca. 1960. Etter nedstigningen er vi kommet til gården Skåne søndre. Veien gikk tidligere til venstre for gården. Ved gjerdet ser vi to steiner, kalt Klatrestenene. På haugen her lå Skytterhuset, og mot syd, under Vetan ca. 400 m, lå Nykirke idrettsforenings fotballbane med et lite garderobebygg helt fram til 1940. Her på Skånehauen var det skytebane engang (ca 100 år siden). Vi tar av mot høyre og ut på riksveien.

7. Skånegårdene søndre, mellom og nordre.
Nordre Skåne er kjent fra Norgeshistorien som gården til biskop Eystein. Han var biskop i Oslo fra 1385 og fikk skrevet ned en oversikt over bl.a. alt kirkegods tilhørende Oslo bispedømme. Opptegnelsen ble kalt biskop Eysteins jordebok eller Rødeboka.

8. Leirdampen.
Etter å ha gått ca. 150 meter på riksveien, tar vi til venstre på en sti som leder ned mot Frebergsvik. Dette er et fredet skogsområde, Frebergsvik naturreservat, hvor det vokser mye ask og andre løvtrær og også en mengde grønne planter. Ca. 200 m lenger nede ble det tatt ut leire som gikk til teglverk som lå nede i vika og var i drift noen år. Mye tømmer ble kjørt denne veien ned til utskipningsplassen, hvor norske og utenlandske skuter hentet tømmeret. Går vi 4-5000 år tilbake, den gang havnivået var ca. 50 m høyere enn nå, dannet denne dalen en vik. Man mener at bl.a. hval ble jaget inn hit og fanget.

9. Frebergsvik
var i sin tid et lite ladested, vesentlig p.g.a. tømmerutførselen, men det fantes også flere saltkokerier her. Frebergsvik var en trygg og god havn, og varer fra inn- og utland kom hit og ble byttet med varer fra distriktet, da Kaupstaden (Kopstad) lå ca. 3 km unna. (ved dagens Kopstadkryss). Håndverkere slo seg ned i og rundt bukta, sagmester, skomaker, salmaker og skredder. Men fisket var også viktig. Langs stranda fra Valstad i nordvest og innover i en dybde av 12-15 m ble det satt ut bunngarn (se Borreminne 1996), ett ved Valstad og to langs Frebergstranda i vest. Utenfor Garnbakken, sletta på østsiden mot Veggestranda, lå det mest kjente garnet, kjent for et meget godt laksefiske mange år tilbake. Utenfor Veggestranda lå det siste av bunngarnene. Det har ikke vært drevet fiske siden 1960-årene. I vest ser vi Tveitankastet og Frebergkastet.

La oss tenke oss 250 år tilbake i tida, med seilskuter fra mange land liggende til ankers inne i bukta. De gikk i ballast til Norge, d.v.s. de hadde med seg stein som de dumpet, mange ganger på steder hvor de ødela for bunngarnfisket. Her på Garnbakken ved den gamle brygga som ble ødelagt ca 1945, passer det å sette seg ned med kaffekoppen og meditere litt over livet her flere hundre år tilbake. Vi ser fremdeles grunnmurrester etter flere hus som lå her den gang. Under siste verdenskrig lå det ofte tyske marinefartøyer som gjemte seg for allierte angrep. Krysseren Emden lå her flere ganger, også flere tyske ubåter, særlig i 1943-44.

10. Steinalderfunnene.
Vi går samme vei tilbake, tar av til venstre oppe i bakken, og opp til venstre ser vi en hytte. Opp forbi hytta, på høyre side, går det en sti opp i skogen. Etter 50-100 m, inne blant trærne, finner vi rester etter utgravninger som ble gjort for ca. 30 år tilbake. Vi er nå 50 m over havet. Her fant man en steinalderboplass (ca. 4-6000 år gamle). Den gang lå boplassen ved stranda. Så mye har landet steget.

11. Solhøyden Turisthytte.
Ble bygget i 1946-47 av Norsk Motorklubb, Horten avd. og brant ned i 1978. Like ved ligger Aasen-kollen. Hoppbakken var i bruk til utover i 1960-årene. Vi avslutter turen ved å gå tilbake til Skåne pukkverk. Vær forsiktig i trafikken.

Høydeprofil

Annonse
Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.