Jotunheimstien Etappe 4: Kvitingen - Storlondammen 

Type:
Fottur
Lengde:
Ca. 79,6 km
Varighet:
3 dager +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Middels +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Område:
Sesong:
jun
jul
aug
sep
Mælumsetra

Mælumsetra

Foto: NN Bilde fra Jotunheimstien Etappe 4: Kvitingen - Storlondammen av NN. Tilgjengelig under en CC BY-NC-SA 4.0 lisens.
Fylke: Oppland
DNT Oslo og Omegn

Anbefalt dagsetappe: Kvitingen - Mælumsetra Antatt tid 7t

Kvitningen - Eidstugua Antatt tid 3 timer

Jotunheimstien faller nordvest i terrenget ut fra Kvitingen (722moh) og ca. 1,5km nord for Kvittingen kommer du inn i Gjøvik og Toten Turlags sitt område av stien.

Stien følger i hovedsak skiløypetraseen over de  store Kvitingsmyrene mot Glåmhaugen (714 moh). Der stien omgår skiløypetraseen går den i vestre kant av myrområdet. I nordre del av Kvittingsmyrene kommer du til et kryss i skiløypetraseen. Her stiger stien nordvest opp til Glåmhaugen

Som navnet tilsier har det nok vært fin utsikt herfra. Nå er det meste skogkledt, men det er fortsatt lysninger med utsyn. Ute på myrene mellom Kvitingen og Glåmhaugen møtes også de tre kommunene Gran i sør, Søndre Land i nordvest og Vestre Toten i nordøst.

Stien videre fra Glåmhaugen følger åsryggen og er for det meste tørr og fin. Den gamle Glåmhaugsetra ligger rett vest - og er en liten avstikker fra stien.

Terrenget synker så nordover mot Stormyrene. Rett sør for Stormyrene tar stien øst inn i skogen og går i tørrere terreng på østsiden av myrene. Det er en idyllisk rasteplass der bekken fra Stormyrene renner ut av myrene og over noen svaberg før den fortsetter mot Hågårtjernet.

Stien faller så rett nordover i terrenget og følger en fin rygg med glissen gran- og furuskog.  På turen ned ryggen har man noen steder god utsikt til Skjellbreida og Totenbygdene.

Du kommer etterhvert ut på grusvei mellom Trevatna og Skjelbreida. Stien følger grusvei vestover ca 1,5km og du kommer til Eidstugua.

 Skjelbreida er drikevannskilde for de fleste innbyggerne i Vestre Toten kommune. Her er det utviklet og bygget et av landets mest avanserte vannrenseanlegg. Like før du kommer til fylkesveien som går mellom Raufoss og Hov, passerer du den nå nedlagte Valdresbanen ved Eidstugua. Valdresbanen. Her kjøres av og til turisttog om sommeren, og det er muligheter for dressinleie på banen. Gamle Trevatn stasjon ligger noen hundre meter - vest fra passeringspunktet. Trevatna er idylliske sammenhengende vann med en god del hyttebebyggelse.

.

Eidstugua - Mælumsetra Antatt tid 4 timer

Stien krysser veien mellom Raufoss og Fall ved Eidsstugua. På nordsiden av veien tar stien opp gjennom bebyggelsen og følger grusveien oppover. En passerer en gjenvokst hoppbakke og tar skarpt øst og inn  i skogen like før en kommer inn på tunet på bruket i enden av vegen. Her er det god sti og skilting til flere lokale turmål. Det er Trevatn Idrettslag som merker et fint nett med turstier i området. Jotunheimstien går vest for jordene på Volla, over høyde 541 og ned til Solvoll Idrettsplass. På høyde 541 kan du ta en avstikker på sti østover og du kommer ut på utsiktspunkt. Her er det rasteplass og man har utsikt sørover og mot Totenbygder. Fra Solvoll idrettsplass følger du lysløypetraseen et stykke, til du kommer til et beiteområde. Her holder stien nordøst mellom beiteområder og jorder og kommer opp på bilveiveien 300m øst for  Paulsrud rehabiliteringssenter as. 

Stien går helt opp på tunet og nesten til inngangsdøra på senteret, før den tar inn på en skogsbilveg nordover. Skogsbilvegen følges helt til Hellingsmyra. Denne vegen stiger i terrenget, og stien går deretter under og vest for Lauvhøgda, 722 moh, som er høyeste punktet i Vestre Toten.Vegen stiger i terrenget og stien legger seg under og vest for Lauvhøgda (722).

En avstikker til toppen av Lauvhøgda anbefales. Det er bygget et utsiktstårn på toppen slik at en kommer over vegetasjonen. Herfra er det en formidabel utsikt. En ser over på østsiden av Mjøsa på jordbruksområdene på Hedemarken og skogene bakenfor. En ser Norefjell i sørvest og Rundemellen i Valdres og mange andre landemerker på Østlandet. Stien fortsetter over Lunnasetra, der det er en liten, men solid gapahuk. Etter hvert går det litt utforbakke i skogen ned mot skogsbilvegen i Korperuddalen. Stien går ca. 75 m sørvestover på vegen før den går inn i skogen igjen. Etter en halv kilometer kommer du til Skjersjøen og her ligger en nyrestaurert tømmerhytte som tilhører Toten Almenning. Hytta er åpen og har overnattingsmuligheter for 4 personer. Det er ikke sengebrisk i hytta, men den er i god stand. 

Fra Skjærsjøen går stien på vestsiden av vannet, krysser Skjærra på en fin liten bru og kommer etter en kilometer inn på en kraftigere sti som fører frem til Mælumsetra

 Når du kommer til Mælumsetra er du også kommet inn i Gjøvik kommune. Hytta eies av Vestre Toten Jeger - og Fiskerforening og er et yndet rastested både sommer og vinter. GTT har inngått samarbeid med VTJF om drift av stedet, og er nå Gjøvik og Toten TurlagsUbetjente DNT hytte. Hytta er låst med DNT nøkkel og har 5sengeplasser.  GTT har i vinter hatt en solid dugnadsinnsats og pusset opp innvendig, borret etter vann og bygget nytt uthus med utedo og lagring av ved. Hytta er også åpen enkelte søndager om vinteren med salg av varmt drikke og enkelte kioskvarer.

Mælomsetra er opprinnelig seter for garden Mæhlum i Vardal, men har også vært seter for garder i Land. I følge et gammelt sagn skal det en gang ha stått et slag på Mælomsetermyrene mellom Vardalskongen og Landskongen. Vardalskongen falt her. Han og flere falne ble begravet øverst på setervollen. Med litt fantasi kan en fortsatt se flere av disse gravene som forhøyninger i terrenget.


Anbefalt dagsetappe: Mælumsetra- Vesterås
Antatt tid: 4 t

Mælumsetra - Vesterås Antatt tid 4 t


Rett bak huset fortsetter stien inn i skogen. Dette har tidligere vært en god sætersti til Kolbergsetra. Denne er nå tatt i bruk igjen. Stien går nå over ”Fjortentjernsmyrene”. Stien kan ved mye regn være noe våt i dette området. Ikke langt fra her ligger et krigsminnesmerke for flyslipp fra siste verdenskrig. Dette er imidlertid vanskelig å finne om sommeren, da det er mest myr i området.

Når du kommer til noen store svasteiner er du på Kolbergsetra. Det er ingen hus her i dag, men du kan forestille deg at det her har vært idyllisk i tidligere tider. Her var det båsplass til 25 kyr. Fjøset var bygget over det flate berget øverst på vollen, slik at berget var en del av fjøsgolvet.

Stien svinger skarpt til høyre ved svaet og du kommer nå ut av skogen og kan se Kolbergsætertjenn. Her er det vel verdt å ta en liten hvil og nyte naturen. Inn i skogen igjen og du kommer til Øgardssætra. Her åpner landskapet seg, og om du går litt fram får du en flott utsikt. Her er det en fin rasteplass. Setra har vært i bruk fram til siste krig. I 1930 åra ble det satt opp en stor låve her. Men den er senere blitt tatt ned. 

Opp til Øgardsætra går det en skogsbilveg. Men stien følger en annen og eldre trase. Følg merkingen fra gjerdet mot høyre når du kommer til Øgardsætra. Stien krysser skogsbilvegen lavere i terrenget og kommer til Vedsetelva. Følger du skogsbilvegen til høyre vil du finne en gapahuk, som også kan benyttes til overnatting. Vedsetelva er en elv som kan være nesten tørr, men som stiger raskt i regnvær. Gjøvik- og Toten turlag har bygget klopp over elva. På den andre siden kommer du til Vedsetvegen. Den nåværende bilvegen kom i 1950 åra.

Bilde:

Denne krysses og du følger gårdsvegen mot Gillerhaugen gård noen meter. Her tar du til høyre. Stien stiger i terrenget og følger en traktorveg. Når du er på høyde med gården svinger stien til høyre og følger en gammel traktorveg ned mot Elgsjøbekken. Legg merke til den fine gamle steinbrua som går over bekken. Før du passerer brua og rett sør går det umerket sti til ”Speiderhytta”. I Elgsjøbekken har det vært to kvernbruk. Vesterås hadde sin kvern like nedenfor brua. Etter brua over Elgsjøbekken kommer du inn på en skogsbilveg. Om du følger denne rett vest kommer du til Elgsjøen og en godt tilrettelagt rasteplass.

Du er nå midt inne på ”Vardalsåsen”. Vardalsåsen er kjent for sine flotte friluftsmuligheter både sommer og vinter. Og som navnet på Elgsjøen sier. Her er det mye elg, og det finnes også mye skogsfugl i området. 
Bilde:

OBS 30.06.2009! Vi har i dag fått melding om at skiltet mot Vesterås er borte... 

Stien går nå opp mot Vesterås gård. Her får du to valgmuligheter. Den ene går rett nord og utenfor gården slik at det er mulighet for å fortsette direkte på Jotunheimstien. Den andre går inn på gården. Vi anbefaler det siste. Gården er ikke i drift. Om vinteren er det servering av vafler og kaffe her av Varde idrettslag. Det er flott utsikt fra tunet til bl.a. Skumsjøen. 

Det er bilveg til Vesterås og returmuligheter herfra. Det er også mulig å gå tilbake på skogsbilveg til Skumsjøen. Skumsjøen er en liten innsjø med en del hytter og er svært idyllisk for padling. Nord i sjøen og inn i utløpet av Vedsetelva er det fuglereservatområde.Ved Skumsjøen ligger Osbakken pensjonat. Her er det overnatting og god mat. For å gå hit må du legge ruta litt utenom selve Jotunheimstien. Det går gode skogsbilveger hit. Se kart.


Anbefalt dagsetappe: Vesterås - Langvatnet: 7,5 timer

Vesterås - Skyberg Antatt tid 3,5 time

Fra Vesterås følges blåmerket Jotunheimsti på skogsbilveg. Om du valgte å gå utenom Vesterås gård på forrige etappe kommer du inn på den samme vegen litt lenger vest. Skogsbilvegen stiger i terrenget, og etter noen svinger flater den ut. Herfra kan du lett nå opp til Mustadkampen (585). Her står det et gammelt branntårn, og etter at det nå har blitt hugget skog i området er det fin utsikt. Øverst på Mustadkampen lå Mustadseter. Noen av husene sto fram til 1920 åra.

Bilde:

Tilbake på skogsbilvegen - som er noe gjengrodd - følger du denne til du kommer til rv 33.
Dette er vegen mellom Gjøvik og Fagernes, og som deler Vardalsåsen i to. Stien følger riksvegen ca 50 meter østover før den krysser inn på gårdsveger. Gårdsvegen passerer noen private hus og stiger i terrenget. Stien kommer inn på Sevalsvegen som går fra Mustad gård og mot Landåsbygda. Stien følger vegen vestover ca 300m. I andre vegkryss mot nord tar stien inn på Brennhaugvegen som går mot Skyberg. Etter få meter står det en rekke skilt. Du er nå på Hornås.

Øvre Vardal idrettslag sitt stadion og kubbhytte ligger et par hundre meter lenger inn langs vegen til Landåsbygda. Hornås er et godt utgangspunkt for skiturer vinterstid. Skiløypene går inn over Vardalsåsen og mot Gjøvik. Stien følger skiløypetrassen nordvest mot Gjøvik og Skyberg. Fra Hornås går stien inn i skogen. Etter ca 1 km. kommer denne inn på skogsbilveg. Denne følges til den slutter. Stien fortsetter i skiløypetrassen og følger myrene. Her er det oftest ganske tørt, men ved regnvær må det benyttes godt fottøy på denne delen av stien.

Stien passerer en karakteristisk høyspentlinje med tremaster. Denne skal vi se mer til på neste etappe. Stien krysser skogsbilveg og følger en gammel traktorvegSkiløypetrasse. Denne stiger i terrenget mot Skyberg gård. Skyberg gård lå tidligere - før 1850,  400 - 600 meter fra der den ligger i dag. Den lå nær stien, og det kan ses rester av bosetting i området. Her er det en skarp sving vestover i terrenget og stien går nedunder Skybergtoppen (708). Selve toppen ligger nå litt lenger bak og rett over gården.

Det er åpent og fin utsikt fra stien og i hele området ligger det rydningsrøyser etter tidligere bosetting.

Skyberg - Langvatnet (Om Evjemyra naturreservt) Antatt tid 4 timer

Etter ca 300m. svinger skiløypetraseen videre opp og nord i terrenget. Stien følger en gammel traktorveg videre vestover, den  følger så høyspentlinja i noen meter før den krysser. Stien faller så i terrenget ned mot bekkedalen som skiller Gjøvik og Søndre Land kommune. På den andre siden av bekken er du nå også kommet til Landås skog. Stien kommer så ut på en god skogsbilveg som svinger skarpt nord og stiger i terrenget. I første kryss etter ca 400m følger stien skogsbilvegen mot vest. Vi går nå på nedsiden av Venolhøgda (750). På det høyeste punktet står det et gammelt branntårn - som er falleferdig. I terrenget nedenfor toppen kan en se Mjøsa - Randsfjorden og Landåsvatnet. Dette er beskrevet i litteratur allerede på 1800 - tallet. Det er også skutt bjørn her i tidligere tider.

I solhellinga av Venolhøgda er det fullt av rydningsrøyser etter tidligere bosetting. Det er også en fredet gravhaug i området. Velholhøgda er i dag skogkledt, og for å få utsikt bør en gå opp der det er drevet flathogst. Synfjell og Spåtindtoppen (1414) kan også ses fra selve stien etter at du har passert høyspentlinja. Der du passerer høyspentlinja krysser det en tydelig og godt merket sti opp til Venholhøgda. Den er opparbeidet av Landåsen Opptreningssenter. Det anbefales å følge "Tussestien" opp til toppen

Anbefalt overnatting er Kronviksetra bed and breakfast. Andre vandrere har fortalt at det var bra og rimelig her. På skogsbilvegen under Venolhøgda er det skilt med "landåsvatnet 2,5 km". Følg denne ca 1,5 km og du finner Kronviksetra bed and breakfast. Kronviksetra bed- and breakfast. tlf 61 12 68 85 / 92 68 88 50 Du kan følge samme sti tilbake eller gå rundt på skogbilveg til Gorolihytta - se kart.

Jotunheimstien følger skogsbilvegen til den slutter. Herfra er det ryddet og merket  en gammel sti som følger terrenget nedover og nordvest mot Landåsbygda.
Landåsbygda er i dag kanskje mest kjent for Landaasen Opptreningssenter.

 

Stien kommer så ut på en skogsbilveg som går fra Landåsbygda over til Snertingdalen. Stien følger denne skogsbilveien nordover ca 2km til første kryss. I krysset (under Rønningssvea)  tar du nordvestover og følger skogsbilvegen videre. Etter ca 1,5km tar stien mer vestlig og vekk fra skogsbilvei. Etter nærmere 1km kommer du til enden av en skogsbilvei. Her holder stien skarpt sørvest og inn på et flott myromrde. Myren heter Lysa. Stien krysser myren og faller ned til Evjumyra naturreservat. Stien krysser naturreservatet i sør/øst i Ruudsvaet.Tidlig på 1800 tallet ble det fløtet trevirke herfra til Biri glassverk.

Stien går gjennom tett gammel skog opp mot Gorolihytta. Den har vært skogshusvære for tommerhoggere. Det er også en gammel stall her. Fra Gorolihytta følges skogsbilvegen noen hundre meter til den slutter, herfra er det etablert ny sti som ligger i overkant og sørvest av Evjemyra naturreservat. Stien faller i terrenget og kommer til enden av en skogsbilveg. Her følger stien denne 200 - 300 meter og går herfra inn i skogen mot bebyggelsen i Tranalia. Her ligger også kommunegrensa, og du går nå inn i Gjøvik kommune.

Når du kommer inn mot Tranalia følges kanten av jorde og inn i bebyggelsen. Halvveis inne i bebyggelsen, ved Kjenstad gård, tar stien ned og nord på privat gardsvei og ned til Langvatnet. Stien tar så vestover langs vannet. Etter ca 300m kommer du til et koselig plass. Plassen er ryddet av lokale fiskeforening og det er satt opp rasteplass møbler ved vannet. Plassen er på privat grunn så vær nøye med å rydde etter deg.

Tidelig i Juni 2009 setter den lokale fiskeforeningen opp en gapahuk her. GTT har inngått avtale med foreningen slik av turgåere på Jotunheimstien kan benytte den til overnatting.


Anbefalt dagsetappe: Langvatnet - Lundsætra Antatt tid: 7 timer

Langvatnet- Snertingdalsvegen Antatt tid 3 t


Stien går videre langs vannet og krysser etter noen hundre meter vegen mellom Snertingdal og Dokka. Du vil heretter følge endel av stinettet som ”Snertingdalstreff” - historielaget i Snertingdal har etablert. ”Snertingdalstreff” har skilt med lokalhistorisk informasjon om stedene du passerer underveis.

Stien krysser altså veien mellom Snertingdal og Dokka. Stien følger en skogsbilvei i drøye 1km. før den tar opp til venstre. Den følger en rygg og stiger i terrenget opp til Lundon 
Stien passerer Lundon - en tidligere husmannsplass. I området er det i dag mest tufter etter tidligere bosetting. I grenda bodde det så mange som 70 personer i 1875. I dag bor det ingen her og det eneste som er igjen er noe bebyggelse ved Lundon.

Bilde:

Rett etter Lundon stiger stien raskt opp mot Brattengshovde før den noe under toppen igjen faller i terrrenget Fra stien er det merket avstikker til toppen Brattengshovde (712) - der det er en flott utsikt.

Stien passerer tjernet Lunken før den  kommer inn på skogsbilveg og gardsveier og følger denne forbi Engom til Snertingdalsvegen. Du er nå i Øvre Snertingdal. Her er det idrettshall og forsamlingshus. Her er det også muligheter for å proviantere om du kommer i åpningstiden. Det ligger en lokal matvarebutikk like nord for der stien passerer Snertingdalsvegen.

Snertingdalsvegen - Lundsætra Antatt tid 4 t

Stien går forbi noe lokal bebyggelse og inn på en gammel gårdsveg. Stien stiger i terrenget og krysser den lokale øvre vegen Gilbergrovegen. Herfra går stien inn på skogsbilveg - ved Finnbakken følges skogsbilvegen mot Haslisætra. Stien går gjennom Haslisætra. Det er nå ikke langt til Store og Midtre Svarken - Vannene ligger på 627 og 628 moh.

Fra Haslisætra går stien tilbake på skogsbilvegen og følger denne. I dette området har ”Snertingdalstreff” gjennom Universitet i Oslo påvist gamle funn. Rett vest for Store Svarken ligger det jernutvinningsanlegg. Det er funnet 3 anlegg der det eldste er datert til 300 år f.Kr. Det nest eldste er fra ca år 50 f. Kr. Og det siste fra ca år 450. Gjennom denne utgravingen har en funnet at det har vært ”snertingdøler” her svært langt tilbake i tid. Mye lenger enn tidligere antatt.

Stien følger skogsbilvegen til den svinger til venstre. Kort herfra går stien inn i skogen fram til Engomsetra. Stien følges videre til Lundsætra. Gapahuk finner du 100m til venstre når du kommer til den gamle Lundssætra. Den ligger inngjerdet ved en rød tømmerhytte.Det er utedo og brønn innenfor gjerdet. Husk å ha med liggeunderlag, sovepose og kokeutstyr.

Ved Lundsætra er det funnet i alt 48 fangstgroper for elg. Fangstgropene ligger i et 4 km langt belte og rester av sperregjerder er funnet. Fangstgropene er samlet i et system og er fra eldre bronsealder. Rapport om funnene av sperregjerder og fangstgroper for elg i Snertingdal finnes på internett under Universitetet i Oslo.

Fra Lundssætra kan du ta deg opp til Kråkhugukampen (952). Denne toppen ligger i Nordre Land kommune. Det er bilveg opp fra den andre siden av toppen. Toppen ligger fritt med svært god utsikt.

Bilde:

Lundsetra - Storlondammen       Antatt tid: 1time

Stien fra Lundsætra går lavere i terrenget. Den passerer rett under Vesle Kråkhugu (832), som er Gjøvik sin nest høyeste topp. Sørvest for Kråkhugukampen på grensa mot Nordre Land ligger Gjøvik sin høyeste topp: Ringsrudåsen (842). Riktignok går kommunegrensa rett under toppen - med varden i nabokommunen. Men vi kommer ikke høyere i Gjøvik enn dette.

Stien går over i Nordre Land kommune og følger skogsbilveg nedover i terrenget til vegen mellom Lillehammer og Dokka. Denne følges et kort stykke til Storlondammen, og du er nå over i Lillehammer og omland turistforening sitt turområde. Neste overnattingsmulighet erSkjellbreidhytta.

 

Storlondammen - Skjelbreidhytta: Antatt tid: 3,5 timer

Høydeprofil

Annonse

Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.