Telegrafruta 

Type:
Fottur, Fjelltur, Telttur, Fisketur
Lengde:
Ca. 112,4 km tur/retur
Varighet:
4 dager +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Middels +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Område:
Sesong:
Hele året
Fylke: Nordland
Rana Turistforening
Historiske vandreruter

Den 17. september 2015 ble Telegrafruta åpnet som historisk vandrerute. Åpningsarrangementet fant sted på en av de gamle telegrafstuene, Midtistua, med gjester fra Riksantikvaren, Den Norske Turistforening, Midtre Nordland nasjonalparkstyre, Helgeland Museum, Bodø og Omegns- Turistforening, Rana Turistforening og flere andre.

Ruta er 63 km lang og har startpunkt fra Russånes i Saltdal og Bjellånes i Rana.

Husværene som kan benyttes til overnatting er bl.a. flere av telegrafstuene - som i dag drives som turistforeningshytter.

Langs ruta vil du finne en mengde kulturminner fra framføringen av telegrafen over Saltfjellet.

Teletrafruta ligger i alt vesentlig i Saltfjellet - Svartisen nasjonalpark.

Historie:
I 1839 hadde amerikaneren Samuel Morse utvikla sitt elektriske telegrafisystem. Med sine morsekoder, et sender- og mottakerutstyr med linjesamband mellom kunne en sende meldinger over hundrevis av kilometer på kort tid. Det er faktisk Mr. Morses velfortjente ære at det ble oppført fem telegrafstuer ved Gila, Krukki, Bjøllåvatna og Hessihompan.

I 1884 vedtok Stortinget å bygge ut telegrafnettet i Norge. Telegrafkommisjonen som ble oppnevnt mente at "en Rum Tid ville hengaae" før linjenettet ville nå "de nordlige Provincer".

I 1866 løyva Stortinget penger til ei storstilt utbygging nordover fra Trøndelag. Arbeidet med traseen Namsos-Brettesnes kom i gang sommeren 1866, og 1. desember kunne telegrafen tas i bruk i Bodø. Mellom Rana og Salten ble linja planlagt å gå fra Bjellånes "..ad den almindelige Høifjelspassage mot Bjeldaaen, som følges til øverste Bjeldaavand og videre til gaarden Langnæs i Saltdalen".

Dette trasevalget la grunnen for det gode hyttenettet vi i dag kan glede oss over i det sentrale Saltfjellområdet.

Det ble en krevende oppgave å bygge telegraflinja over fjellet. Alt materiell måtte fraktes inn med hestetransport og arbeidsfolket kunne ikke komme til og fra på dagen. Første oppgave ble derfor å bygge husvære for arbeidsfolket og en anleggsvei for transporten.

Hans Eriksen fra fjellgården Bredek i Rana fikk ippdraget med å bygge stuene, og det ble bygd to steinstuer langs linjetraseen. Begge steinstuene holdes i hevd av eieren Statskog - den ene ved Krukki og ei ved Nordre Bjøllåvann.

Årene midt på 1860 tallet var vanskelige klimatiske år - også for linjebyggerne på Saltfjellet. Stolpene kom imidlertid opp og linja ble trukket. Endested for linja i Saltdal ble ikke Langnes som planlagt, men Rusånes. Her ble det opprettet rikstelegrafstasjon, og sammen med Bjellånes ble Rusånes utgangspunkt for inspeksjon og velikehold av linja.  Behovet for husvære ble selvfølgelig mer og mer påtrengende. Amund Helland skriver i 1907 om Telegrafvesenets eiendommer i amntet:

"En fjeldstue af lafteverk ved Tispaavatns sydlige ende paa Saltenfjeld i Mo præstegjeld, blev oppført i 1882 for 1600 kr. Den har 1 værelse og staldrum for 2 heste og benyttes som husly for linjebefaringsmænd".

Denne beskrivelsen passer til Gila fjellstue som brant ned først på 1960 tallet. Ut fra historiske opptegninger tyder mye på at alle stuene ble bygd omtrent samtidig i årene 1881-1882.

Sekretær Edvard Aanesen i Den Norske Turistforening var på inspeksjonsreise nordpå i 1900. I rapporten fra denne reisa, som står å lese i DNT`s årbok for 1901, omtaler han nøye turen fra Rusånes til Bjellånes. "Paa hele veien findes ingen sæter at tage ind paa, kun telegrafstuerne, som staar der til benyttelse for opsynet og for hvemsomhelst ellers, der tager fjeldveien over her. Mad maa derfor medbringes. Af turister er det meget faa, som reiser paa denne vei og benytter stuerne, dertil er den for lang og ubekvem, des flere er der av geseller - norske og svenske - paa de forskjelligste tider av aaret. De 5 stuer bestaar alle av et forrum for brændsel og et soverum med liden kogeovn, bord, krakke og 2 senge, hvortil hører 1 rensking som underlag og 1 saueskindsfelt til overbredsel; et par av hytterne, som f.eks. no.1, har endog godt stoppede straamadrasser. Alle disse gode og varme sengeklæder er imidlertid paa grun av den ubegrænsede adgang til deres benyttelse selvsagt ikke alltid "sikre", og man bør vistnok tage forsiktighedsregler derefter".

Noen utdrag av skriblerier som er funnet i bordskuffen på Midtistua og på vegg på Krukkistua.

"Leg lit mat i denne skufe saa at luffarn saam er fri får mat ikke far svelte tenk paa dette linjetilsyn og telegrafarbeidere. Ærbødigst H. Nilsen"

"2 gånger øver dette fjeld Gust, Hilmar Sundstrøm og Skara Las e paa Luffen fra Sulis. Ligger her 7 dager føre Jul...uten penger og mat..et jãkla stygt vått vær 1902"

"2 luffar sitter her i kveld 2 mil igjen av dette fjeld vi har det bra, jeg en halv stomp og litt smør om vi skal det opspise eller ei i morgen vi ingenting har stygt vær og ingen mad det er ei got derfor alla som til overs har av mad saa læg litt her i skufen for alltid tak du derfor daar en norsk lufas S Sunde".

"Fire glade lufare paa vei fra Sulis til Dunderland lite mad ingen penger trasige klæder men et sju jevla glat humør G. Walth N hansen B pedersen E Angelsen 4-4-1903"

"Va er de du egentlig luffar for din rallartamp"

"Sverige den 29/7 05, Otto Stuwe Slekter Svend av Hamburg ya Luffen til Hammerfest. Jeg hat god 7 Måneder fra Flensburg i Slesvig Holsten, og hertil gjennom Danmark og Sverige og Norge sa skal jeg igjenom Finland og Rusland in til nu er alt Velom Bord her har jeg Bot i 2 Dager Skuffe nu har jeg ikke mer in...få mig Mynt"

(Utdrag fra heftet Telegrastuene i Bjøllådalen gjennom 100 år av Håkon Gjerløw, Nicolai Midthun, Audun Sandberg, Ingvild Skjold og Inge Strand).

Høydeprofil

Annonse

Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.