Jacobineruta del 3, Historisk vandrerute over Oslofjorden og Håøya, Eksplosjonsbiten 

Type:
Padletur, Hyttetur, Kajakk, Skogstur, Telttur
Lengde:
Ca. 16,2 km
Varighet:
1 time +
  • Bereget gangtid for en voksen mann, i god form, uten pauser. Les mer om tidsberegning her
Gradering:
Middels +
  • Alle turforslag på UT.no er gradert i henhold til Merkehåndboka. Les mer her
Passer:
Voksen
Område:
Sesong:
mai
jun
jul
aug
sep
Fylker: Buskerud,Akershus
Oslofjordens Friluftsråd
Historiske vandreruter

EKSPLOSJONSdelen av Jacobineruta omhandler historien om sprengstoffindustrien på Håøya og i Sætre og er fortrinnsvis lagt opp som båttur med historisk vandring.

Denne turen kan du starte enten fra Sundbrygga i Drøbak eller fra Sætre. Fra Sætre må du ha egen båt eller kajakk og gå i land i Tåjebukta, mens fra Drøbak kan du ta Oscarsborgferga over til Håøya. Ferga går innom Oscarsborg hvor det er mulig å gå av eller sitte på videre til Håøya. Si fra på forhånd til fergepersonalet når du skal til Håøya og be om å få gå av på Stranda som er fergeanløpet på Håøyas østside. Hit kan du også komme med rutebåt direkte fra Oslo sentrum. Alternativt kan du padle eller ro samme strekning, men vær obs på skipsleden.

eKSPLOSJONSbiten som er Jacobineruta del 3 starter på Mellomøya som er en liten halvøy med Håøybukta på østsida og Tåjebukta på vestsida. Når du vandrer på de gamle ferdselsveiene her ser du de fleste bygningene på Håøya. Det var i 1915 at Haaøen Fabriker samt A/S Nitedals Krutverk, Norsk Svovelsyrefabrik og Nitroglycerinselskapet kjøpte tomter for å starte produksjon. I løpet av et halvår ble det bygget opp et helt industrisamfunn her. Over 80 bygninger og anlegg ble reist, inkludert en hel ”villaby” av boliger for å huse 200 arbeidere og funksjonærer. Det ble fraktet gatepiker fra Christiania og kvinner fra landsfengslene hit for å arbeide noe som gjør sosialhistorien minst like interessant som den korte sprengstoffhistorien. Bakgrunnen for opprettelsen av fabrikken var å fremstille Sikrit, et sprengstoff til granatproduksjon, for den franske hær som kriget i Russland under den første verdenskrig. Det ble produsert mengder Sikrit uten bestillinger og uten utsikter til nye bestillinger. En større leveranse gikk i luften i Arkhangelsk og til slutt satte den russiske revolusjonen stopper for flere ordre. Det betydde kroken på døra for produksjonen av Sikrit på Håøya. Avdelingen gikk over til å produsere fenghetter, men en eksplosjon i laboratoriet satte også en stopper for fenghetteproduksjonen i 1918. På kystledhytta Stranda kan du bo i et av byggene fra denne eksplosive tida.

Ved den store telt-gressletta på østsiden av øya finnes det tre bygg som ikke var en del av Sprengstoffabrikken. Et av disse er kystledhytta «Badstua» som faktisk var badstua til Quisling og ble fraktet hit ut etter annen verdenskrig. «Gamlegården» og Eldhuset nede ved Kjøkkenbukta er datert tilbake til slutten av 1700-tallet, men trolig har Gamlegården grunnmur tilbake til 1400-tallet da Håøya ble brukt som Klosterhage. Eldhuset var formodentlig bryggerhuset til gårdsbygningen. Gamlegården blir antakelig ferdig restaurert og lagt inn i kystleden våren 2016, mens Eldhuset allerede er åpen for overnatting.
Fra kystledhyttene vandrer du opp forbi to store hvite bygg Messa og Rabben. Når du er tilbake på turveien kan du gå tvers over til Tåjebukta der du møter flere bygg fra Sprengstoffindustrien, eller du kan vandre opp stien like etter toalettene på høyre hånd og nordover mot Nordøya. Når du når en større vik er du kommet til Dragsund. Helt til midten av 1800-tallet var Nordøya adskilt fra resten av Håøya ved Dragsundet. Som navnet forteller var det her så grunt at folk pleide å dra båtene sine over ved høyvann. Vestre Dragsund er et populært båtutfartsområde med mange brygger å legge til på. Her finnes det toaletter, informasjonstavler og søppelkasser. Hvis du vandrer stien helt opp til Bjørnebukta i nord finner du også to rydningsrøyser. Det er nydelig å ta en runde helt ut til tuppen og skue innover Oslofjorden før du tar fatt på turen tilbake sørover. På turen kan det være du treffer på geiter som er her ute for å holde vegetasjonen nede. Kanskje får du også smake på geiteprodukter fra geitebonden her ute. Oslo kommune som eier denne delen av Håøya jobber med å gjøre øya mer attraktiv som fritidssted igjen. På 1970-tallet var det yrende liv her ute med mange tusen mennesker som ferierte i telt. Det var også butikk og hyppige fergeavganger til Oslo. Ser du godt etter finner du vannkraner stikkende opp av gresset både her og der.

Fra Tåjebukta ser du over til Sætre og det er bare å ta årene fatt. Har du båten i Håøybukta er det en fin tur rundt nordenden av øya. Til Sætre bør du ta turen rundt Gråøya, Killingholmen og Torvøya så ror du innaskjærs i vakre omgivelser.
Sætre har store bryggeanlegg og det er lett å sette fra seg båten her. Fra Sætre følger du kyststien sørover til du kommer til Engene. Området er fortsatt aktivt industriområde og det kan være at det ikke er åpnet for allmennheten hele tiden. Her inne ligger den gamle dynamittfabrikken som er unik og verdt turen innom. Det er det best bevarte anlegget i sitt slag i verden og Nitroglyserin Compagniets bedrift var den første i sitt slag her i landet. Fabrikken ble reist i 1876. Det er her som på Håøya, en historie om slit, arbeidsulykker og klasseskiller – men også om humor og trivsel på en bedrift som i stor grad fikk prege stedets utvikling. I motsetning til Håøya var det lokale familier som jobbet her på fabrikken.

Hvis du vil vandre mer på Hurumlandet bør du fortsette kyststien sørover og oppleve Jacobineruta del 4 som handler om fiskehistorien i Sandspollen. Da kan du gå helt til Færgestad som var det stedet Jacobine i all hovedsak fraktet folk til og fra Drøbak. Jacobineruta forteller også historien om forsvaret i Drøbaksundet, Jacobineruta del 2 og byhistorien i gamle Drøbak, Jacobineruta del 1.

Høydeprofil

Annonse

Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...
blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.