Rauhelleren 

Type:
Betjent
Overnatting:
58 senge­plasser +
  • 58 betjente
  • 15 selvbetjente
Område:
Sesong:
1221 moh. i Nore og Uvdal i Buskerud
Lat/Long: 60°15'23"N, 7°51'"E

DNT Drammen og Omegn

Rauhelleren er en moderne turisthytte der den gode gamle atmosfæren fremdeles sitter i veggene. Hytta ligger ved Langesjøen midt på Hardangervidda, med en utrolig sikt både øst- og vestover. Hytta er sentralt plassert i hytte- og rutenettet på Hardangervidda, men området rundt byr også på gode muligheter for dagsturer som egner seg for barnefamilier, fiske, padling, samt flere lett tilgjengelige og spennende topper. DNT Drammen og Omegn har innførert gratis overnatting og reduserte matpriser for barn på tur til Rauhelleren og Mårbu.

Medlemskort: Husk å ta med gyldig medlemskort.

Det finst forskjelligt å ta seg til om ein vil ha ein "kviledag"

- Å ta del i mjølking og dyrestell er noko mange syntes er kjekt, det skjer ca kl 09.30 på føremiddag og rett etter middag om kvelden.
- Me har kajakk og kano med redningsvester for utleige.
- Fiskestenger og enkelt kokeutstyr om ein vil lage lunchen sjølv, og telt og lavo om ein vil prøve sove ute.
- Mange liker å friste fiskelykken i hølene ned over Djupa, der er også mange lune groper med mjuk mose til ein "midt på dagen " kvil. - Å padle over Langesjøen for å gå på Skrekken er ein fin dagstur, likeså ein tur bak i Rauhellernutane for å sjå på dyregraver og utsikten.
- På varme fine sommardager finst det fleire fine sandstrender, der ein kan spise nista å kanskje vasse litt, den største er i østenden av Langesjøen ved Hansebu. Flotatjønn, 30 minutters gange mot vest, er veldig grunnt og blir fort varmt, der er det og fleire fine bukter. - Under Torshaug rett ved hytta er bakken som eit sandtak, det er det flott plass for leik og morro.

Lokal mat er en del av turen
Hytta serverer lokal mat basert på lokale råvarer, lokale mattradisjoner eller mat levert fra lokale leverandører. DNT jobber i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet for å fremme lokal mat og matkultur på de betjente DNT-hyttene.Les mer om Lokal mat-prosjektet.
På menyen står røykekjøtt og komler kvar torsdag. Betasuppe, spekemat og rømmegraut med nybaka kveitkringle kvar laurdag. Røykt svinekam med riskrem til dessert er fast på søndagar. Ovnsbakt aure frå fjellvatnet har ingen fast dag, men dei flest er glade for å slumpe innom på den dagen...

På frukost bordet finn ein bestandig heimelaga syltetøy og salater. Innimellom egenprodusert ribberull, røykelaks, roastbeef eller grava viltkjøt. Lokalprodusert honning, og kjøttpålegg frå Hardanger.

MVertskapet har vært på to bakekurs med bakaren Andre Løvaas (frå bakelandslaget, ein av de som starta opp "åpent bakeri", no på Regal), så forhåpentligvis vil gjestane på Rauhelleren nå få enda bedre brød og boller!

Miljøfyrtårnhytte
Hytta er miljøsertifisert i henhold til kravene for miljøvennlig hyttedrift. Miljøfyrtårn er en nasjonal miljøsertifiseringsordning for kvalitetssikring og helhetlige miljøløsninger.Les mer om miljøsertifisering av hytter                           

Hytta er betjent i sommersesongen og ved påsketider, og har 54 senger fordelt på 8 rom med 2 senger, 8 rom med 4 senger og 1 rom med 6 senger. Rommene er av god turisthyttestandard med god plass til ekstra madrasser på gulvet. Toalett, vaskerom med dusj og tørkerom er plassert i nytt sanitærbygg der overskuddsvarme fra strømaggregatet gir rikelig varmt vann og viddas mest effektive tørkerom. Vi oppfordrer til å reservere plass på forhånd ved å ta kontakt med bestyrer.

Kjøkkenet på Rauhelleren byr på tradisjonsmat. Hester, smågriser og høner går fritt på tunet og er trivelige venner for store og små. 

Utenom sesong er det selvbetjent overnatting i sikringshytte (15 senger). Sikringshytta er tilgjengelig med DNT-nøkkel.

Se også www.hardangerviddanett.no

 

Rauhelleren turisthyttes historie

Av: Anne Gallefos Wollertsen

«Den som ikkje har sett Rauhelleren, har ikkje sett Vidda», hevdet en vandrer i 1950. Mye sant i det.

Navnet Rauhelleren har denne flotte turisthytta fått fra det røde skorpelavet som vokser i den frodige fjellveggen bak hytta.

Rauhelleren ble innviet 21. juli 1925. Hytta kostet kr. 30 000,- samt en mengde tungt arbeid.
Hytta er opprinnelig en jakthytte eid av Wilhelm Mustad, hvor kjernen hadde vært skolehus i Skurdalen. Tomta fikk turistforeningen av Gunnulf Sønstebø fra Uvdal. Hans Myklatun fra Eidfjord rev hytta og fraktet den stykkevis og delt de fire mila inn til Langesjøen på vårparten 1924, under vanskelige forhold. Hestene fikk truger på. Det ble kjørt over 100 lass utover våren, sommeren og høsten. Grunnmuren ble satt opp sommerstid 1924, og hytta ble reist fra tidlig vår 1925. Hytta besto av 5 soverom og stor peisestue. En av dørene var rosemalt, og hadde inskripsjonen «Her bor Wilhelm og hans Frue». Dessverre forsvant døra ved første påbygging.

Hans Myklatun var første bestyrer. Han og kona Brita drev hytta til 1964, da overtok datteren Johanna og hennes mann, Lars Lægreid. I 1987 overtok deres sønn, Hans Olav Lægreid, bestyrerjobben. Hans Olav er gift med Mona Helle Lægreid, og de har sønnen Lars Magnus, født i 2008.
Hans Myklatun døde i 1988. Johanna fortsatte å arbeide på Rauhelleren i sesongene, som en solid støtte for sønnen. Første gang hun kom til hytta var i 1925, 5 år gammel. Hun forble «Dronning Johanna av Rauhelleren» til sin siste sommer der inne, i …….. En samtale med Johanna var et minne for livet. Hun var av den typen mennesker du aldri glemmer. Klok og med en uendelig livserfaring.
Rauhelleren ble fort populær, beliggende ved Langesjøens bredd og med turstier i nær sagt alle retninger. Rutebåten over Halnefjorden ble satt i gang i 1953, og ved det kunne man nå Rauhelleren etter kun 3-4 timers gange i lett terreng.

Etter som åra gikk, ble hyttas kapasitet for liten. Det var en stor utbygging i 1950 - 1951, hvor hovedbygningen ble «skjøtt på» østover. I dag er det ca 60 sengeplasser, og en sikringshytte som også fungerer som selvbetjeningshytte utenom betjent sesong.

Fram til 1978 var det seterdrift med inntil 20 kuer samt en geiteflokk på 20-30 dyr. Varetransporten foregikk de første åra med slede og kløvhest. Etter krigen ble det beltebil og weasel.
Tøyvaskingen ble tatt i Langesjøen inntil 1952. Da ble det bygget bryggerhus og lagt inn vann. I 1981 kom dieselaggregatet. I dag, 2018, planlegges solcelleanlegg, og det har i flere år vært dyr på setra igjen, til stor glede for liten og stor. Hester blir benyttet i varetransport sommerstid.

Turmålene er mange og fine. Etter om lag en halvtimes gange er du oppe på nuten bak hytta, 1365 moh. Herfra ser du bl a Hardangerjøkulen, Hallingskarvet og Hårteigen. Floraen er frodig i lia mellom Langesjønutan og Rauhellerskoran.

I krigsårene 1942 og 1943 stengte tyskerne nærmest Vidda etter tungtvannsaksjonen på Rjukan. Bortsett fra disse åra, har Rauhelleren alltid vært åpen for turfolket.

 

Kilde: Artikkel av Stig Sundkuist og Per L. Andersen i Drammens og Oplands Turistforenings (DNT Drammens og Omegn) årbok 1995. Der kan du lese mer om Rauhelleren og folka som drev hytta «i gamle dager».

 

Fasiliteter
  • dusj
  • Kano
  • Kortbetaling
  • Tørkerom
  • Vann
  • Barnevennlig
  • Miljøfyrtårn
  • Lokalmat
  • Bade
  • Fiske
  • Turpost
Tilrettelagt for
  • Hund
Annonse

Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...

Værvarsel og solkurve

blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.