Blektjernstua 

Type:
Dagshytte
Overnatting:
Område:
Sesong:
220 moh. i Drammen i Buskerud
Lat/Long: 59°43'29"N, 10°11'15"E

DNT Drammen og Omegn

Denne hytta er et aktivitetssenter/nærmiljøanlegg i skogen sør for Drammen. Hytta er ubetjent og har kun overnattingsplasser utendørs i gapahuk. Husk å medbringe liggeunderlag og sovepose. Blektjernstua har egen nøkkel som må hentes hos DNT Drammen og Omegn i krysset Gågata (Nedre Storgate)/Schwenckegata i Drammen mot et depositum på kr. 400,-. (DNTs standardnøkkel kan ikke benyttes).

  • Hytta har kjøkken og stort forsamlingsrom som også kan brukes til spisestue, og stue med sofa.
  • Det er godt utstyrt kjøkken med dekketøy til 30 personer.
  • Hytta har strøm.
  • Vann hentes i håndpumpe på utsiden av hytta (frostsikker).

HYTTA/UTEOMRÅDET BOOKES HER:   DAGLEIE    OVERNATTING

Pris på leie

NB:  - Lavvo er fjernet på grunn av store skader. 
       

Nyttig informasjon:

  • Bademulighet i Blektjern.
  • Utedo i eget bygg.
  • Anlegget utendørs har universell utforming.
  • Et viktig konsept med hytta er at du kan gå i grønne omgivelser fra Drammen sentrum eller togstasjonen/rutebilstasjonen og inn til hytta.
  • Det er ikke tillatt med motorisert transport inn til hytta. Dette gjelder uansett alder og fysisk form. Skal større ting/tunge ting inn, kan man f eks benytte trillebår eller sykkeltralle.

 

Hyttas historie:
Av: Inger Ramberg


Blektjernstua turisthytte – den gamle damvokterboligen...

Den flotte turisthytte ved det lille vannet Blektjern i Strømsåsen i Drammen var altså damvokterbolig. Inger Ramberg, ivrig turgåer i åsen og fascinert av den fine gamle stua, har gravd i historien og forteller her litt om hvordan livet var i damstua fra gamle dager og fram til i dag.

Egen hytte i Strømsøåsen:

Blektjernstua ligger ved Blektjernet ca 15 min gange i lysløypa fra Drafnhuset. Kommer man fra Konnerudsiden er det bare noen meter ned bakken fra Kølabånn, så er man der.  Turistforeningen overtok driften av Blektjernstua i 2011.  Etter det har det blitt store forandringer både inne og ute.  Selve stua er malt utvendig i rødt med hvite vinduskarmer, som den alltid har hatt. Inne er vegger og gulv malt i lyse farger, de gamle ovnene er byttet ut og nytt kjøkken er montert.  Kun den gamle komfyren står igjen som et klenodium i det ellers moderne kjøkkenet.

Bak huset er det satt opp lavo og gapahuk. På tunet står en helt ny vannpost, og rett over veien er det nytt toalett som er åpent hele sommerhalvåret. Selve tjernet ble restaurert i 2010. Ny demning, sandstrand, badeflåte og badetrapper.

Blektjernstua fra 1927 til 2013:

Fra 1927 til 1956 bodde det fast damvoktere på Blektjern.  Først familien Warhuus. Waldemar f. 1877 og Magda f. 1881.  De hadde 10 barn sammen, og minst to av dem ble født i tiden de bodde på Blektjern.  I 1937 flyttet familien Ulriksen dit.  Ulrik f.1874 og Karen f.1879. To av de 6 barna bodde fast der. Det var Trygve f.1919 og Sverre f.1926.  I 1947 kom familien Berg til stua. Margit Helene f.1895 og Julius Emil f. 1887. De to barna deres var voksne og bodde trolig ikke fast på Blektjern. Det er familien Ulriksen som til nå har formidlet mest om livet på Blektjern ved å fortelle og vise bilder. Etter at familien Berg flyttet i 1956 bodde det ikke fast damvokter på stedet.  Noen år ble hytta leiet ut til folk som ikke hadde ansvar for pass av dammen.  I 1964 overtok 3. Drammen speidergruppe. I 1969 ble planer om modernisering og utbedring av hytta godkjent av Drammen kommune. Inne var det da soveplass til 6 og ca 20 sengeplasser i Hønsehuset bak huset. Utpå 2000-tallet overtok Drammens Sportsfiskere. De holdt til i huset til dammen delvis ble tappet ut og et omfattende restaureringsarbeid av demningen ble påbegynt.

Livet på Blektjern:

Damvokterfamiliene bodde utenfor allfarvei, men det var mye folk i Strømsøskogen.

Det var mange som tok turen forbi Blektjernstua, satte seg på krakken utenfor og slo av en prat. Frem til 1939 var det kun vei fra Konnerudsiden, så folk gikk på stier.  Rundt 2. verdenskrig bodde det kun 30 familier på Konnerud.  Drammensere, særlig fra Strømsø, kom og gikk, og mange Oslofolk hadde hytte i skogen. Helt frem til 1940 var det lov å bygge private hytter i området. Folk reiste fra Oslo for å plukke bær og gå på campingtur i Strømsøåsen.

Damvokterfamiliene hadde salg av kaffe, brus og sjokolade etc. fra kjøkkenet i Blektjernstua. Spesielt styrkedrikken som var blanding av Solo og vørterøl var populær. Aass bryggeri leverte varer med bil når det var føre til det. Ellers måtte alt bæres fra byen gjennom skogen og hjem. Sverre gikk på Danvik skole frem til 1942. Da overtok tyskerne denne og alle elevene ble flyttet til Rødskog.

Blektjernet var fint som skøytebane om vinteren.  Skiene ble brukt opp og ned til byen, men også til å gå på tur og for å hoppe i selvlaget hoppbakke foran huset. Det var nok ikke trikkespor innover som det er i dag, men vintersportsgleden var der da som nå.

Det var mange sommergjester som bodde i vedskjulet om sommeren. Til familien Ulriksen kom det to kusinene  Ellinor og Sverre fra Danmark hver sommer. Sønnen Kristian kom også med kone og tre barn. En tilfeldig forbipasserende fikk bo ett helt år i uthuset, da han ikke hadde annet sted å bo.

St. Hans ble feiret med bål og trekkspillmusikk.  Erling Knutsen spilte og folk sang med. Danset gjorde de visst også.

I krigsårene hørte de og så mye til unge tyske soldater som holdt til ved skytebanen Riflen ikke så langt fra huset. 

3. Drammen speidergruppe

I årene fra 1964 til utpå 1980-tallet brukte speiderne huset. Helge Røsæg, Kjell Enger, Hans Johan Skaug og Sigurd Ørjansen var alle troppsførere for en aktiv gjeng med guttespeidere.  Det var fruene Eckhol, Skaug og Holmen som hadde ansvar for ulveungene. Patruljene Bever, Elg, Bjørn og Oter holdt patruljemøter i Blektjernstua. Patruljene hadde patruljemøter,  og alle speiderne gikk på bena, syklet eller gikk på ski fra der de bodde på Strømsøsiden til Blektjernstua.  Det var lysløype da, så det gikk greit å finne frem i skogen. Plassen bak huset ble planert ut, og her ble det spilt volleyball, badminton og fotball. Blektjernet var fortsatt forbudt området. Det var høye gjerder rundt med tre-fire rader piggtråd øverst. Speiderne sov ute i hønsehuset og inne. Ofte lå de på gulvet inne for å få plass. Når det var troppsmøte og dårlig vær, satt speidere på gulvet tett i tett inne i hytta.

Drammens Sportsfiskere:

Da sportsfiskerne holdt til på Blektjern var de i nærheten av et av de første fiskbare vannene i distriktet om våren. Det er mye ørret i vannet.  Den må imidlertid produseres og settes ut. En oppgave for Sportsfiskere. I dag er det igjen ørret å få på kroken i Blektjern for den som har fiskekort.

Blektjerns fremtid:

I dag er Blektjernstua en av turistforeningens mange hytter.  Igjen er det liv i stua og ny historie skal skrives. Skoleklasser, familier og ulike foreninger og lag finner veien til Blektjern som nå har blitt et utrolig godt besøkt utfartssted i Strømsøåsen.

Kilder:

Arild Moen, Godt vann

Sidsel og Sverre Ulriksen

Helge Ramberg, tidligere speider

Skogene Mellom Drammenselva og Eikeren, Redaktør: Tom Helgesen

Nina Vikøren, Drammen kommune

Byplankontorets arkiv

 

 

 

 

 

 

Fasiliteter
  • 220V
  • Mobildekning
  • Steikeovn
  • Strømovn
  • Vedovn
  • Wc
  • Sykkel
  • Bade
  • Fiske
  • Barnevennlig
  • Turpost
Tilrettelagt for
  • Skoleklasser
  • Handikap
Annonse

Annonse
Turforslag i nærheten
Henter turer...
Hytter i nærheten
Henter hytter...

Værvarsel og solkurve

Bekalger. Vi har for tiden ikke tilgjengelig værvarsel for denne hytta.

blog comments powered by Disqus

Google Translate Disclaimer

Vis på norsk

UT.no offers translation provided by Google Translate, to support site visitors around the world who would like to know more about our offering and services.

Google Translate is a free, automated service that use technology and data to provide translations for informational purposes only. Translations through this service is not officially approved by our organization. UT.no cannot claim responsibility for content in any other language but Norwegian, and cannot guarantee accuracy or reliability of the translation provided.

Any individual or party that choose to use Google Translate or similar tools for translation of UT.no content, do so at their own risk. UT.no is not responsible for any damages or issues that may occur due to translated content, that is not officially approved by the organization.