Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Den store soppguiden

Ut å plukke sopp? Dette bør du vite før du begir deg ut på soppsanking.

Sopp i flere etasjer

SOPPTUR: Skal du på soppsanking er det viktig å ha klart for seg hva du må ha med deg, hvilke sopper du kan plukke, hvordan du skal rense de og til slutt hvordan du skal tilberede dem til et måltid.

Foto: Linda Bjørgan
Soppkurv med traktkantareller, kantarell og noe fåresopp

SOPPKURV: Ta med flere poser eller kurver så du kan sortere soppen underveis.

Foto: Greve, Jan / Scanpix
Steinsopp

STEINSOPP: Hatten er 5-20 cm bred, halvkuleformet til hvelvet, varierende brunfarge og hvit kant.

Foto: Per Marstad
Rimsopp

RIMSOPP: Denne sommen kan lett forveksles med andre slørsopper, og blant disse er det kun rimsoppen som er matsopp.

Foto: Per Marstad
Rimsopp

RIMSOPP: Denne soppen vokser i løvskog og barskog, og er svært vanlig i fjellbjørkeskog.

Foto: Baard Næss
Kremle

KREMLE: Innenfor slekten kremler er det vanlig at soppene endrer farge. Kremler skiller seg fra andre sopper ved at de har osteaktig, sprøtt kjøtt i hatt og stilk.

Foto: Baard Næss
Steinsopp

STEINSOPP: Steinsopp regnes som en god matsopp og vokser i barskog og løvskog.

Foto: Baard Næss
Mild gulkremle

MILD GULKREMLE: Denne soppen har svak lukt og mild smak, og vokser med bjørk, helst på fuktige steder.

Foto: Per Marstad
Gulrød kremle

GULRØD KREMLE: Dette er en god matsopp. Stilken er 5-10 cm høy og 1-2,5 cm tykk.

Foto: Per Marstad
Sliten sopp

RENSE SOPPEN: Det er en fordel å rense soppen på tur for å sjekke om den er markspist.

Foto: Aase Dahling, Elverum
Plukker sopp

RENSE PÅ TUREN: Bruk en kniv og del soppen i to for å se om det er larver i den.

Foto: Espen Bierud / NRK
Fluesopp

RØD FLUESOPP: «Ikke spis meg» varsler rødfargen til denne røde fluesoppen som er blant de giftige soppene.

Foto: Berit Keilen / Scanpix
Sopp håndboka omslag

SOPPHÅNDBOKA: Per Marstad har i denne boken beskrevet de 120 mest vanlige soppsortene i Norge.

Foto: Tun Forlag

Soppsesongen er i full gang, og skogene kryr av alle slags sopparter nå i august måned. I år har soppen kommet uvanlig tidlig og allerede i juni og juli ble det oppdaget sopp i skogen.

– På grunn av mye nedbør og varme så er det ganske bra med sopp i skogen allerede nå, forteller soppekspert Per Marstad og forfatter av boken «Sopphåndboka».

– Normalt er det ikke noe særlig sopp i juni og juli, men i år har det vært helt annerledes på grunn av nedbøren. Vanligvis regnes slutten av august og september som soppmåneder, og gjerne litt ut i oktober, forteller Marstad.

Tips til soppturen

Soppturene gir gode naturopplevelser, mosjon og gode råvarer til smakfull mat. Men hvilke sopper er giftige og hva bør du vite om sopp før du begir deg ut på soppsanking?

Her er en kjapp sjekkliste for deg som skal på soppsanking:

  1. FØR TUREN: Ha klart for deg hvilke sopper som er spiselige og hvilke som er giftige. Utstyr for soppsanking er kurv, kniv, esker/papirposer og soppbok.
  2. PLUKKING: Plukk kun faste, friske, unge sopper, uten larver/mark. For nybegynnere kan det være vanskelig å se om en sopp er ung og frisk eller gammel og bedervet, ta derfor gjerne med en erfaren soppsanker. Plukker du sopper som er ukjente bør hele soppen tas med slik at alle kjennetegn bevares.
  3. RENSING: Rensing av soppen er viktig og bør gjøres i skogen, og de som er renset bør legges i en egen kurv slik at de ikke forurenses av urenset sopp. Slimet hatthud på for eksempel smøresopp, flås av.
  4. FINRENSING: Når soppen har kommet i hus bør den finrenses snarest mulig, men skal helst ikke vaskes. Til nød kan den skylles i kaldt vann.
  5. TILBEREDNING: Til de fleste sopper vil det være best å skjære soppene i små biter, skiver eller terninger. Vanlig koke– eller steketid er 15-20 minutter.

Hvor finnes de gode matsoppene?

Hvilke sopper som kommer varierer fra år til år og er avhengig av nedbør og temperaturer. De fleste gode matsoppene lever ofte i samliv med trær, og en del av matsoppene vokser gjerne sammen med flere tresorter.

– Soppene kommer ofte på samme sted år etter år. I en gammel litt åpen granskog er de beste stedene for soppsaking. Da kan man finne både kantarell, steinsopp, fåresopp og mange andre arter, forteller Marstad.

Er du helt fersk når det kommer til soppsanking anbefaler han å delta på et soppkurs, både for å lære hvor man finner god matsopp og hvilke sopper man kan plukke.

Dette må du kunne til soppturen

Soppturer i skog og mark er populært for både barn og voksne, og kan være en fin avkobling for mange. Mange vil så gjerne på sopptur, men har gjerne ikke nok kunnskap om hvilke sopper som er spiselige, og hvilke man må unngå å plukke.

– Skal man samle matsopp må man ha med seg utstyr. Man må ha kurv å samle i, kniv til å rense soppen med og helst en soppbok med bilder, oppfordrer Marstad.

Det kan være en fordel å ha med seg flere papirposer eller bokser hvis man vil lære seg nye arter.

– Det er lurt å sortere soppene man kjenner til og legge de for seg selv, og ikke blande dem med giftige sopper. Hold dem adskilt og legg artene i forskjellige esker, sier Marstad.

Utstyr til soppturen:

  • Kurv
  • Esker/papirposer hvis du skal samle flere arter
  • Kniv
  • Soppbok

Plukk kun frisk ung sopp

Plukk kun faste friske sopper uten larver/mark. For å sjekke om det er mark i soppen deles den i to.

– Man må ha gått litt på tur, og fått det vist en gang eller to før man ser forskjell på ung, hard frisk sopp i forhold til halvråtten eller rotten sopp. Det lærer man seg fort, forteller Marstad.

Det kan derfor være en fordel å ha med noen som har kunnskap opp sopp de første gangene, så man ikke risikerer å komme hjem med mye ubrukelig sopp.

– De som er på tur for første gang tar gjerne med seg alt mulig rart. Disse gamle råtne soppene kan jo stå i skogen og dø der, forteller Marstad.

Rense soppen på turen

Det er stor fordel å rense soppen underveis når du plukker den. Dette gjør man for å sjekke om soppen er markspist, men også for å spare tid i etterkant av turen.

– Det beste er å rense i skogen. Det kan være mye larver i for eksempel steinsoppen, og det finner man ut når man skjærer dem igjennom på tvers. Det kan være dumt å komme hjem fra sopptur og finne ut av soppen er full av larver, forteller Marstad.

Når soppen er kommet i hus bør den finrenses snarest mulig. Den skal helst ikke skylles i vann for da trekker den til seg vannet og taper seg på smak. Børst toppen nøye og skjær vekk skadde områder. Store sopper deler i passe store biter for videre tilberedning.

Rensing av sopp

  • Identifiser all sopp så du er sikker på at du ikke har med deg giftig sopp
  • Slimet hatthud, for eksempel på smøresopp, flås av.
  • Sopparter vi kjenner bør renses i skogen og legges i en egen eske.
  • Soppen bør finrenses så snart den er kommet i hus.

De giftigste soppene i Norge

I Norge finnes flere giftige sopper og noen av dem er dødelige. Skal du bruke sopp i mat må du derfor først og fremst lære deg de farligste giftsoppene.

Mange av de giftige soppene kan forveksles med dobbeltgjengere. For eksempel kan giftig grønn fluesopp forveksles med spiselig grønnkremle.

Rødnende fluesopp som er spisdelig kan forveksles med panterfluesopp som kan gi alvorlig forgiftning. Stubbeskjellsopp som er den beste spiselige soppene på stubber kan lett forveksles med flatklokkehatt som også vokser på stubber.

Er du ikke hundre prosent sikker på hva slags sopp du har funnet må du bruke en soppbok, og er du enda usikker må du kaste den eller oppsøke en soppkontrollør!

Her er listen over sopp du må holde deg unna:

(Kilde: Sopphåndboka av Per Marstad, juli 2011)

++ = dødelig giftig sopp

+ = giftig sopp

  • Hvit fluesopp ++
  • Grønn fluesopp ++
  • Butt giftslørsopp ++
  • Spiss giftslørsopp ++
  • Sandmorkel +
  • Flatklokkehatt ++
  • Spiss trevlesopp +
  • Gifttraktsopp ++
  • Panterfluesopp ++
  • Rød fluesopp +
  • Brun fluesopp +
  • Spiss fleinsopp
  • Gullbittersopp
  • Giftig rødskivesopp ++
  • Giftsjampinjong +
  • Gul potetrøyksopp +
  • Pluggsopp ++

Bruk av sopp i matlaging

Våre beste matsopper med riktig tilberedning vil framstå som delikatesser. Til de fleste rettene vil det være best å skjære soppene i små biter, skiver eller terninger. Vanlig koke- og steketid er ca 15 minutter.

Sopp kan både fryses både rå, kokt og stekt. Fryser du den rå bør den helst brukes i løpet av tre måneder, ettersom sopp lett utsettes for inntørkings– og fryseskader. Fryser du kokt sopp bør den pakkes inn i plastbegre med litt av kraften. Skal du fryse stekt sopp bør du steke den uten fett, fordi fett harskner fort og forringer holdbarheten. Stek heller soppen i en tørr stekepanne.