Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Gaupemammas hjerteknusere

Her er de nyfødte gaupene i Stabbursdalen nasjonalpark tre uker gamle. NRK-programleder Kari Toft fikk et helt spesielt møte med gaupeungene.

Gaupeunger

HJERTEKNUSERE: Gaupeungene er rolige, små og usedvanlig sjarmerende. Foto: NRK

Foto: NRK

– Jeg fikk være med inn i det aller helligste. Noe som svært få får oppleve, forteller Ut i naturen-programleder Kari Toft.

Hun beskriver møtet, der hun får holde tre gauper på innsiden av anorakken, som overveldende.

– Sovnet på brystet mitt

I denne videoen og på disse bildene er gaupene cirka tre uker gamle. De har fått øyne, men ikke utviklet noe særlig frykt, forteller programlederen.

– Hadde vi kommet to uker senere ville de gjort mer motstand. Nå var de heldigvis veldig rolige. De likte varmen på brystet midt. En av dem sovnet!

Se VIDEO av Kari og gaupene:

Video Kari Toft med gaupeunge

Se hele Ut i naturen i nett-tv .

– Vi listet oss frem

Gaupeunge

ÅPNE ØYNE: Tre uker gamle har gaupene fått øyne, og foreløpig er de ikke redd fremmede. Foto: NRK

Foto: NRK
Tre gaupeunger

SØSKEN: De tre ungene i sitt lune hjem. Foto: NRK

Foto: NRK
Gaupeunge

SØTE: Gaupene var svært rolige - og søte! Foto: NRK

Foto: NRK

Kari Toft er på tur med feltansvarlig Thomas Strømseth og noen andre forskere som radiomerker gauper, men jobben med å finne dem er ikke lett. Gaupene er mestere i å finne seg gode skjulesteder. De finner disse skjulestedene i overgangen mellom bjørkeskogbeltet og snaufjellet.

Turen startet i Lebesby kommune i Finnmark. Her hadde forskerne tidligere radiomerket en gaupe. Nå kunne de følge bevegelsene hennes og de så at hun gikk til og fra samme sted over flere døgn.

– Hun gikk i et stjernemønster ut fra det samme stedet. Ut på jakt - og tilbake. Dette er et tegn på at hun har fått barn, forteller Kari Toft.

– Vi fant masse spor, pelsrester og liggeplasser. Og vi fant «tusenvis» av hulrom i steinurene, men ingen kattunger.

Turen gikk derfor videre til Lakselv i nabokommunen Porsanger. Her håpet Kari og forskerne å finne en annen gaupemor.

– Vi listet oss frem når vi nærmet oss. Vi så morgaupen på en hylle. Hun så ned på oss, sier Kari. Når vi kom helt innpå, ble det for mye for gaupa. Hun trakk seg unna.

– Bak et tre. Bak en rot, fant vi de tre nesten nyfødte ungene.

– Avviser ikke gaupemammaen barna når dere forstyrrer?

– Hun kommer tilbake, sier Kari Toft.

Forsker på gauper og jerv

Forskerne radiomerker gaupene for å kunne følge dem, få oversikt over hvordan det går med dem - og hvem som får unger. Dette er viktige opplysninger i forbindelse med forvaltningen av gaupebestanden.

Radiomerkingen er også en del av et større prosjekt. Forskerne prøver å finne ut hvordan gaupe og jerv utnytter de samme byttedyrene:

  • SPØRSMÅLET: Kan det være en fordel at det er både gaupe og jerv i det samme området?
  • SVARET: Ja, tror forskerne. Gaupene dreper flere reinsdyr enn jerven dreper, men jerven har nytte av å spise restene etter gaupene (gaupene er riktignok flinke til å spise opp maten!). Slik blir totalt sett færre reinsdyr spist av gaupe og jerv.

Gå på sporjakt selv

Gaupespor

GAUPESPOR: Ta med familien på sporjakt når snøen kommer. Foto: Foto: Erik Sundland

Foto: Erik Sundland

Gaupene lever i skogen i nesten hele landet, bortsett fra på Vestlandet.

Når snøen kommer kan du selv gå på sporjakt. Det er kjekt for hele familien. Og selvsagt ekstra kjekt hvis man finner spor etter dyr.

Slik ser gaupesporene ut: Den har store labber som gir et tilnærmet sirkelrundt avtrykk med diameter på omtrent 10 centimeter. Hvis avtrykket av poten er synlig i snøen, vil det vises at gaupa har fire tær som er plassert slik at den ene tåen stikker mer frem enn de andre (asymetri). Det er sjelden spor etter klør i avtrykket selv om dette kan finnes.

Se også i NRK nett-tv: Historien om tre ville gauper

UT.no på facebook