Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Med kajakk i Lysefjorden

Bli med på padle-eventyr og se Preikestolen nedenfra!

Padling

SMÅ: En kajakk blir liten i den store naturen og med store båter til naboer! Foto: DNT/Sandra Lappegard

Foto: Sandra Lappegard / DNT

Kilde: Magasinet UT, 1 2010

Alt vi trengte var fire dager med fri, en bil og noen kajakker. Lysefjorden skulle padles, og en firedagers ferie fullpakket med opplevelser ventet.

Les også:

Drøm eller turistfelle?

Padling

FISK: Kristin Kjensberg benytter enhver anledning til å dra fram fiskestange – det vil si hele veien. Foto: DNT/Sandra Lappegard

Foto: Sandra Lappegard / DNT
Padletur

TURFØLGE: Ha alltid med erfarne padlere på langtur.

Foto: Sandra Lappegard / DNT

– Dette er det jeg har drømt om siden jeg kjøpte meg kajakk for fem år siden! Kristin har stjerner i blikket, og er så lykkelig at jeg nesten blir flau.

– Så stort er det ikke da. Lysefjorden liksom. Oss sammen med 300 000 andre turister som er innom, sier jeg, med telefonsamtalen med en kajakkutleier som ikke hadde noen ledige kajakker, friskt i minnet.

Startklar

Etter å ha kjørt av gårde grytidlig for å få roet ned litt turkribling, sto vi klare på Forsand for å padle over fjorden og starte på den 42 km lange turen inn Lysefjorden.

Torger Åge, vår lokale kjentmann, hadde fikset kajakker til alle, og nå pakket vi dem fulle av turmat, soveposer, telt og enda mer turmat.

Kristin boblet over av ivrig turglede etter endelig å kunne se begynnelsen på en drøm gå i oppfyllelse.

Vi fire andre kunne ikke annet enn å slenge oss med i gledesdansen, og jeg måtte bite i meg alle mine spydige kommentarer i det vi la i vei. Det var faktisk ganske kult.

En padletur inn en av de mest kjente fjordene i Norge, bra gjeng og god stemning.

– VUHUUU!! En fisk! Gigantisk! Kristin var fortsatt i hundre, og hun hadde funnet fram fiskestanga, som skulle bli en god venn den lange turen inn fjorden.

Fisken var langt fra gigantisk, men fisk er fisk.

Stor natur, små kajakker

– Vi kan ikke drive og padle sikksakk hele tiden, det er en del trafikk her. Padler du midt uti, virker det som om det går mye saktere også.

Alle fergene som kom durende, gjorde at Torger Åge begynte å bli litt bekymra for de ferske wannabe-Lysefjordingene.

Vi andre var mest opptatt av å se på alt rundt oss, og de spenstige fjellveggene rett opp fra fjorden. Vi følte oss ganske små i forhold til naturen, duppende
rundt i røde og gule plastkajakker. I plaskevær.

Men sydvest var det noen som hadde tenkt på, og vi satt tørre og varme i kajakken.

– Dette er skikkelig kjedelig, kan vi dra hjem snart?

Ironien til Askild skinner gjennom, der vi pakker ut lageret med mat på første lunsjstopp, setter klar fiskestanga og flenger av oss våte redningsvester. Lunsjen ble svelget unna, og vi begynte å komme inn i turlivet i kajakk.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Padling

STORT: Naturinntrykkene kommer nært i kajakk. Foto: Sandra Lappegard/DNT

Foto: Sandra Lappegard / DNT

Hvor er Preikestolen?

Nå var det litt turistifisering som sto på programmet. Den O store Preikestolen. Dette hadde vi sett fram til hele veien, der vi sakte, men sikkert padlet kilometerne innover fjorden.

– Er det ikke den der da? Den ser jo sånn ut! Vi syntes vi så Preikestolen flere steder høyt der oppe, men Torger Åge forklarte at det var lett å ta feil nedenfra.

Men etter flere bom, fant vi det mye omtalte utkikkspunktet.

– Hæ?? Er det den lille knausen der du mener? Den fislete lille klossen? Sikker på at det ikke er den større fjellkanten til venstre der? Vi hørtes absolutt ut som en gjeng med turister.

– Nei, det er faktisk ikke den store, men den ved siden av, den ser bare litt mindre ut nedenfra, forklarer en tålmodig Torger Åge.

En litt skuffa gjeng padler videre, og innser at det nok er mer spennende å
se Preikestolen fra toppen.

Morgenstund med panoramautsikt

kajakktur

PAUSE: Langs Lysefjorden er det ikke alle steder det er like lett å gå i land, men de idylliske teltplassene finnes! Foto: DNT/Sandra Lappegard

Foto: Sandra Lappegard / DNT

– Det er så sykt! For en dag!

– Veit, jeg har det helt Thailand! Grønt vann, blikk stille!

Askild og Kristin prøver å overgå hverandre i skryting, mens alle sitter med tilfredse glis og nyter utsikten.

Da vi våknet denne morgenen, måtte vi gni oss to ganger i øynene. Vi hadde etter litt leting funnet oss en fin overnattingsplass kvelden før. Etter en god middag og kraftig innhogg i matlageret, måtte vi utpå kvelden krype inn i teltene for å slippe unna regnet.

Men denne morgenen var fjorden blikkstille. Vi hadde panoramautsikt til hele fjorden, og sola skinte fra den berømte skyfrie himmelen.

Jan Olav hadde vært tidlig oppe for å fiske, og Kristin var heller ikke sein med å sette i gang med dagens morgenaktivitet; hoppe i sjøen for et bad.

Frokosten ble rigget til på en krabbekasse, og vi kunne ikke annet enn å sukke fornøyd.

Klisjefylt som det var: Dette var livet. Da vi omsider pakket oss av gårde, begynte det å skye til innover i Lysefjorden, og vi så at bølgene begynte å bli større. Her var det bare å holde seg nærme land.

Lysefjorden

BLIKKSTILLE: Perfekt morgen med blank dag og blank fjord! Foto: DNT/Sandra Lappegard

Foto: Sandra Lappegard / DNT

4444 trappetrinn

Etter to dager med mye regn begynte det å bli mye vann i fossene som kom nedover fjellsidene mot Lysefjorden.

Vi måtte si oss enige med Torger Åge; det var mer spennende å padle nærmere land. Her var det masse å se, med større og mindre fosser overalt, grotter og dyreliv.

Da vi hadde padlet et godt stykke, nærmet vi oss Flørli. Da vi så veggen med dårlig vær som ventet oss lenger inne i Lysefjorden, var det ikke vanskelig å bestemme seg for å ta en ventepause med en Flørli-is på brygga.

Dette lille stedet har en av verdens lengste trapper. Det er 4444 trappetrinn rett opp fjellsida som går på siden av rørgaten opp fra gamle Flørli kraftverk.

Vi vurderte å prøve oss på knebøyetappen oppover, men fant på en haug med dårlige unnskyldninger for å slippe. Jenta inne på kafeen var overlykkelig for å se de første gjestene som var innom denne dagen, og det var da vi tenkte over hvor lite folk vi hadde møtt underveis.

Hvor var alle de andre kajakkene som liksom skulle være på tur i Lysefjorden denne helga, midt i den verste turistsesongen?De hadde vi ikke sett mye til.

Etter en times pause med mange runder yatzy, fisking og kaffe, forsvant det verste været. Vi padlet oss videre og nærmet oss etter en god stund den innerste delen av Lysefjorden.

Kjeragbolten så like liten ut som Preikestolen, og hadde vi vært framme en time tidligere, hadde vi fått noen basehoppere i hodet. Hver dag kaster de seg ut i fritt fall fra Kjerag rett over oss.

Og endelig var vi framme, helt innerst i Lysefjorden.

– Fy søren, jeg tror beina nesten har visna bort etter to dager i kajakk jeg! Askild satte ord på det vi andre tenkte, og det var en god følelse å krabbe ut av kajakkene etter to hele dager padlende rundt.

Armene begynte å kjenne det, og vi innså at vi kanskje burde ha padlet litt mer før vi la av gårde for å padle hele Lysefjorden.

Vi satte opp teltet på stranda, og kunne ikke brydd oss mindre om at regnet valgte å gjøre oss klissvåte, der vi hørte på Kristins gledeshyl over å ha fått fisk.

Kjerag og turistliv!

kjerag

KJERAG: Hvorfor ikke legge inn en tur på Kjerag og balansere på den kjente Kjeragbolten? Foto: DNT/Sandra Lappegard

Foto: Sandra Lappegard / DNT

Og der lå vi, hadde padlet Lysefjorden, og hadde fortsatt to dager igjen av turen vår. Vi kunne velge å padle ut igjen, men nå ville vi egentlig gjøre noe annet.

Etter å ha tatt turistferga ut fjorden og fått med oss presentasjon av basehoppere, Kjeragbolten, Preikestolen og selunger på både tysk, norsk og engelsk, ble det camp på Solastranda på Jæren.

De to siste dagene fikk vi utforsket både høyeste toppen i Sandnes, Stavanger sentrum og badevannet på Solastranda, og til slutt avsluttet vi de fire intense dagene med å ta en tur til toppen av Kjerag.

Vi hilste og heia oss forbi både kinesere, japanere, høyhæla sko og sandaler. Vi fikk sagt ha det til et par basehoppere på toppen før vi kunne ta det obligatoriske bildet på Kjeragbolten.

Og plutselig letta tåka. En vegg under oss som styrtet en kilometer rett ned i fjorden, kom til syne. Og langt der nede kunne vi se Lysefjorden, der vi for to dager siden hadde sittet i en kajakk og kikket opp dit vi sto nå.

– Det føles som om vi har vært på tur i to uker, selv om vi bare har vært her i fire dager! Kristin var enig med Askild.

– Dette skulle vi gjort for lenge siden! Det var skikkelig spektakulært! Hvilken fjord skal vi padle neste år??

Tips til padling i Lysefjorden

  • Lysefjorden ligger i Forsand kommune, i Ryfylket i Rogaland. Kjente utkikkspunkt som Preikestolen og Kjerag ligger langs den 42 km lange og nesten 500 meter dype fjorden.
  • I innløpet til Lysefjorden ligger Oanes og Forsand på hver sin side med hver sin kai. For å spare fergepenger lønner det seg å parkere på Forsand, og padle over fjorden til starten av Lysefjorden i stedet for å ta ferge over.
  • Kjipeste strekket er det aller første over fjorden, så ikke mist motet! Det blir bra!
  • Om du ikke har så lang tid til turen, eller orker å padle hele veien begge veier, kan du velge å padle ene veien og ta ferge den andre.
  • Om du vil leie kajakk, gjør det i god tid i forkant. På sommeren er det stor pågang.
  • Langs hele fjorden er det lett tilgang på ferskvann. Men det betyr at det grønne klare vannet du padler i, brakkvann, er smeltevann som gjør at vannet er veldig kaldt!
  • Det kan være vanskelig å finne steder å gå i land langs enkelte deler av fjorden. Sørg derfor for å ha en plan for hvor langt du skal padle, og vær sikker på at du klarer å padle strekket før du legger i vei.
  • Det er mange båter som frakter turister ut og inn fjorden, så du må ta visse hensyn til hvordan du forholder deg.