Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Slingsby brakte fjellsport til Norge

Gå i William Cecil Slingsbys fotspor. Han var førstebestiger på svært mange norske fjell.

Store Skagastølstind

STORE SKAGASTØLSTIND: Slingsbys mest berømte klatrebragd. Opp hit klatret han som førstemann alene på islagt fjell. Foto: Jostein Nyfløtt/NRK

Foto: Jostein Nyfløtt / NRK

I 1876 kommer tre utslitte menn opp på Skagastølsryggen i Hurrungane. De er slitne etter snart en måned på ekspedisjon gjennom Jotunheimen.

Fem bestigninger er allerede unnagjort. Men opp den bratte breen er kreftene i ferd med å ta slutt. Foran dem står nå en skorstein av et fjell. Toppen de hadde drømt om i årevis har aldri vært så nær. Likevel ser den ut nettopp slik lokalbefolkningen beskrev den; ubestigelig.

Emanuel Mohn og Knut Lykken vil ikke risikere livet, de er utslitte og tenker på sine nærmeste.

– To velutstyrte alpinister kunne ha klart det, sier Mohn med et sukk.

– Da vil jeg i så fall prøve, sier Slingsby og legger i vei alene mot det svarte fjellet.

Uforsvarlig

Episoden i det som senere har fått navnet Mohns skar er blitt en legende. Det at en engelskmann klatret og nordmennene snudde var også en ærekrenkelse for mange nasjonalromantiske klatrere. For Slingsby kom opp på Store Skagastølstind alene. En risikabel klatredåd han selv karakteriserte som uforsvarlig i ettertid. Erobringen av Storen er kanskje hans mest berømte klatreprestasjon, men langt fra den eneste.

I Slingsbys spor over hele landet

Selv om Slingsby oftest assosieres med klatring og tindesport, kan sporene hans følges over hele Norge i alle varianter. Her er noen av perlene man treffer på i Slingsbys fotspor:

  • Vormeli : Dette «grønne amfiteater» og tidligere gårdsbruk var utgangspunkt for Slingsby på hans bestigning av Store Skagastølstind. De rosenkinnede piker er her ikke lengre, og ikke serveres det fersk rømmegrøt heller. Men seteren i bunnen av Utladalen er en bortgjemt perle med to tusen meter høye fjellsider på alle kanter. Hytten ligger en times gange fra Skogadalsbøen.
  • Løvstakken: «Gå opp på Løvstakken en fin dag og se en ubeskrivelig skjønnhet nær innpå». Klatreren lot seg også imponere av bynære naturperler. Og med utsyn til både Folgefonna og Alden har man virkelig overblikk fra dette byfjellet i Bergen.
  • Galdebergstinden: En svært familievennlig 2000-meterstopp. Fjellet ble besteget første gang av Lykken, Mohn og Slingsby på den berømte ekspedisjonen i 1876. Fra Eidsbugarden er toppen en enkel dagstur.
  • Slingsbyvarden: Varden som markerer nedgangen fra Jostedalsbreen til Oldedalen har fått navnet Slingsbyvarden. Som dagstur er varden toppunkt på en spektakulær tur opp Kattanakken, en luftig og overveldende rygg, men som ikke krever noe form for klatring. Breutstyr og -kunnskap er nødvendig for å gå videre opp til Slingsbyvarden.
  • Gjertvasstind: Slingsby ble overveldet av dette fjellets voldsomme stup på vestsiden. Under gode forhold byr ikke fjellet på andre utfordringer enn en ekstremt lang motbakke fra Skogadalsbøen. Men snøbakken på slutten kan kreve isøks og stegjern.
  • Vengetind: Romsdalsalpenes høyeste fjell er en lang tur som byr på luftig klyving. Slingsby var førstebestiger sammen med Johannes Vigdal i 1881. Vengetind er en svært vakker og luftig topp med en utrolig utsikt.

Klatrer og oppdager

Slingsby var i Norge 21 ganger mellom 1872 og 1921. Jotunheimen var målet de første årene, men siden satte han også sin fot på mange «jomfruelige tinder» i Møre og Romsdal, Nordland og Troms. Slingsby ble også kjent for sine ekspedisjoner på Jostedalsbreen med den legendariske patentføreren Mikkel Mundal.

Norge var et hvitt område på kartet for mange engelskmenn på den tiden. Slingsby var både oppdager og klatrer.

Med dampbåt og hestetransport kom han til bygder og daler langt unna den tids sivilisasjon. Hans reiseartikler inspirerte mange engelskmenn til å ta turen til Norge. Disse ble oppsummert med boken «The Northern Playground» i 1904.

Trang til å bestige

Men det var trangen til å komme opp som drev ham, helt fra han løp opp fjellsidene i Odda for å more seg på sin første tur i Norge. Slingsby var en rastløs sjel og tok ofte avstikkere opp på topper mens turfølget hadde pause.

Denne iveren førte ham opp som førstemann på svært mange fjelltopper. Han er blitt en legende som kommer igjen, nesten uansett hvor man er i landet.

Starten på fjellturisme:

  • Slingsbys tid i Norge sammenfalt med en nøkkelperiode for fjellturisme.
  • Lokale turistforeninger ble opprettet over hele landet på slutten av 1800-tallet.
  • Forløperen til DNT var startet i 1868 av Heftye.
  • Slingsbys klatrevenner Ferdinand Schjelderup og Carl Wilhelm Rubenson startet Norsk Tindeklub i 1908.

Les også:

10 luftige tindeopplevelser

Klassisk fottur sentralt i Jotunheimen

Besteg 235 topper i Trollheimen

Besteg 430 kommuners høyeste fjell

Klatretips