Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Dette har du lov til å gjøre på tur

Sensommeren er høysesong for bær- og teltturer, men ikke alle kjenner like godt til allemannsretten.

Multetur i Lofoten

MULTEBÆRLAND: Nesten overalt kan du plukke, nyte og ta med hjem. Noen få steder må multene spises på stedet.

Foto: Britt A Nielsen

I Norge er vi velsignet med allemannsretten. I teorien kan alle ferdes fritt i naturen og høste av den til eget bruk, men det er ikke alltid like lett å vite hva man har lov til.

Skrekkhistorier om fotturister som har blitt jaget av sinte grunneiere verserer over hele landet.

Vi prøver her å gi deg fire punkt til skikk og bruk i naturen:

1. Lov og orden i multebærland

Finner du et godt multested, deler du det ikke med noen, selv ikke din nærmeste familie hevder noen. Og generelt har man lov til å høste multer, andre bær og sopp fritt i utmark når det skjer hensynsfullt.

Marianne Reusch

Marianne Reusch har skrevet en doktorgrad om allemannsretten, og er i dag en av våre fremste eksperter på hva som er lov og ikke lov i norsk natur.

Foto: Kjell Vesje / NRK

I Nordland og Troms kan du ikke plukke multer helt fritt, for her finnes det et unntak. Hovedregelen i Nordland og Troms er at du kan ta med deg multer, men: I såkalt «multebærland» (vokseplass for multer der forekomsten er såpass betydelig over tid at bærene har økonomisk betydning for grunneieren) kan det være forbudt å sanke multebær. Forbudet gjelder KUN hvis det er satt opp skilt/oppslag på stedet om at dette er forbudt.

Det vil alltid være lov å spise multer på stedet, men det er ikke alltid lov å ta med seg bær i, skriver jurist Marianne Reusch på allemannsretten.no om Friluftslovens § 5.

I Finnmark kommer Finnmarksloven i tillegg til Friluftsloven, og ifølge Finnmarkseiendommens nettside kan alle plukke multer til egen husholdning.

2. Sykling på skogsbilvei og sti

Sensommeren er perfekt for sykkelturer, og ofte ender man opp på en traktorvei eller skogsbilvei. Men er det lov å sykle der, selv om skogeieren har satt opp forbudsskilt?

«Så lenge veien går gjennom utmark, kan du ferdes både til fots og på sykkel. Skogsbilveier kan benyttes til sykling og fotturer,» står det på advokatenhjelperdeg.no.

– Det kan være et problem at en del skogsbilveier går gjennom gårdstun. Og der er det ikke lov å sykle uten grunneierens samtykke, legger Marianne Reusch til.

Det er steile fronter i friluftslivet vedrørende stisykling. Noen synes det er helt fantastisk, mens andre helst skulle sett stisyklistene milevis unna alt som heter allfarvei.

Når det gjelder stisykling er kanskje Hensynsregelen (Friluftslovens paragraf 11) den viktigste regelen, skriver Reusch:

«Den frie ferdselsretten gjelder bare når man opptrer hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade.»

3. Telttur på annen manns grunn

I utgangspunktet kan man telte hvor man vil i utmark, så lenge man er 150 meter fra bebodd bebyggelse.

Du kan sove i telt på samme sted i to døgn, etter det må du ha tillatelse fra grunneier. Er du på fjellet, gjelder imidlertid ikke denne regelen. I 2011 fikk en mann likevel en bot på 6000 kroner for å ha teltet i tre-fire uker på Statskogsgrunn, skriver Reusch. Grunnen til det var fordi «teltoppholdet var til ulempe for allmennhetens friluftsinteresser i området.»

Beitemark er som hovedregel utmark, og du kan telte der så lenge det er forenelig med hensynsregelen. Bare kulturbeite (områder som er dyrket for beite) regnes som innmark.

Det finnes mange områder med lokale teltforbud, særlig på offentlige friområder. Der kommunen har vedtatt teltforbud eller lokale regler, må disse følges.

4. Gullvasking og steinplukking

Av og til kommer man over forekomster av sjeldne fossiler eller mineraler. Og her må man holde tunga rett i munnen, for det er ikke bare å ta med seg en stein til peishylla.

Her er det fryktelig mange lover og regler, som de spesielt interesserte kan lese mer om. Hovedpoenget er at løse små steiner og mineraler kan man få lov til å ta med til steinsamlingen.

Det er lov å prøve lykken med gullvasking, men finner man gullforekomster tilhører de staten eller grunneieren. (Les om gullvasking i Finnmark.)

Les også: