Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Slik avslørte de dyrenes hemmeligheter

Fjernstyrte superkameraer, droner og spionutstyr er Arne Nævra og Torgeir Beck Landes viktigste turutstyr.

Fra tv-serien Norske naturperler

SPEKTAKULÆRT OG INTIMT: Med superkameraer og avansert teknologi kommer tv-serien Norske naturperler tettere på det norske dyrelivet enn noen gang tidligere.

Foto: Arne Nævra / Naturbilder.no

Etter tre år i telt har to naturfilmskapere laget tidenes største TV-serie om ville dyr i Norge.

  • Se «Norske naturperler – bakomfilmen» nederst i saken
  • Se første episode av Norske naturperler

– Dette må ikke forveksles med friluftsliv, sier Torgeir Beck Lande. Sammen med kollega Arne Nævra drar han på tur med sekken full av teknologi.

Arne Nævra og Torgeir Beck Lande

Arne Nævra og Torgeir Beck Lande er på tur året rundt, men kaller det ikke friluftsliv.

Foto: Nils Arne Sæbø / NRK

De to naturfotografene har de tre siste årene vært mer på tur enn de fleste av oss. De har gått både langt og lenge, overnattet utallige netter i telt, laget mat på kokeapparat og ventet. Ventet lenge. Likevel har de knapt hatt tid til å fyre opp et bål.

– Så feil kan man ta, sier Arne når vi lurer på om dette er drømmejobben. Vi har ikke hatt tid til å fiske en gang.

Big Brother-tv utendørs

Store ressurser har blitt brukt på å vise norsk natur på en måte som du aldri har sett den før, og mange av opptaksteknikkene har vært de samme som BBC bruker på sine store naturserier.

Arne Nævra har jobbet for BBC, og sammen med Torgeir Beck Lande har han mange tiår med erfaring. Målet deres har vært å lage en serie som er fullt på høyde med de utenlandske naturseriene. De ville lage en storslagen tv-serie med fantastiske bilder fra norsk natur med ville dyr i hovedrollene.

Når Nævra og Lande er på tur har de ofte utstyr for en million kroner i sekken. Et stort teleobjektiv er grunnutrustningen. Arne forteller at de ofte må ligge i skjul og ha vær og vind fra rett side. Ikke alle dyr liker mennesker, og da er teleobjektivet det viktigste arbeidsredskapet.

For å filme dyrenes «privatliv» må fotografene ta i bruk mye skreddersydd mekanikk og teknologi, men dette er ikke nok for å kunne lage gode historier.

– Vi må også ha kunnskap om dyrene, forteller Arne Nævra. Vi må vite hvordan vi skal oppføre oss så vi ikke gjør noe galt etisk sett. Vi skal prøve å lure dem, på den beste måten.

Tidligere var det nok med fine bilder på tv, det er det ikke lenger. Nå jobber naturfotografene som spillefilmregissører. Filmene må ha medgang og motgang, drama og konflikter.

Når «skuespillere» bryter avtaler

Forskjellene på en spillefilm og en naturfilm er ikke så store. Med noen unntak:

– Våre «skuespillere» holder absolutt ingen avtaler, forteller Torgeir Beck Lande. De kommer og går akkurat som det passer dem.

Dessuten kan ikke naturfotografer «sette lys». Været og lyset er viktig når naturfilmer «skytes» – og fotografene må være der det skjer til rett tid i rett lys og rett vær.

Været kan også bli truende. Landkrabben Torgeir er for eksempel ikke særlig sjøsterk. Seilturen rundt Svalbard var spesielt tøff, og det er lett å gi opp når du er sjøsyk som verst.

Gi opp, måtte han da han filmet sjøfugl på Gjesværstappan utenfor Nordkapp. Her fikk havet overtaket og Torgeir måtte reddes av et helikopter fra hovedredningssentralen i Bodø.

Styrer alt fra kommandosentralen

80–90 prosent av alle opptak er gjort med det tradisjonelle teleobjektivet. Resten er filmet med utstyr som James Bond ville likt. Eller narkospanere og spioner.

Fjernstyrte kameraer er brukt til dyneløfting inn i dyrenes familieliv. Torgeir har filmet en bjørnebinne med unger som kommer ut av hiet for første gang. Kameraet styres fra «kommandosentralen» i teltet, på betryggende avstand.

Cineflexkameraet som filmet bjørneungene er også brukt til å filme tårnfalkreir på lang avstand, kongeørn, bever og det intime familielivet til ærfugler og knoppsvaner. Den samme typen kamera er også brukt på mange av NRKs minutt for minutt-prosjekter.

Et annet vidunder er et kamera for highspeed-bilder (slowmotion).

– Å se en jaktfalk som kommer inn til reiret med en rype i klørne i 600–800 bilder i sekundet er en helt ny verden for oss, forklarer Arne Nevra:

Arne Nævra viser hvordan tv-serien Norske naturperler har laget noen av bildene.

I tursekken har naturfotografene også skinner. De kan brukes til å kjøre motoriserte kameraer på. Skinnene brukes til å få bevegelser frem og tilbake og til å lage perspektivendringer i den farten en vil.

Andre hjelpemidler og kameraer:

  • Drone (oktocopter)
  • Helikopter
  • Fjernstyrt fly
  • Fjernstyrt amfibie beltevogn
  • Dypvannskamera
  • Transportmidler som biler, båter og atv'er (ofte med dispensasjon), sykler, traller og hester

Arne Nævra og Torgeir Beck Lande har selv vært hovedfotografer, men ekstra spesialkompetanse har vært leid inn. Arnt Mollan har vært teknologiutvikler og laget det utstyret som ikke kan kjøpes. Arne Jensen har vært pilot og skipper for fjernstyrte fly og amfibiekjøretøy.

Flere steder har naturfotografene laget seg en basecamp. Her har de overnattet og oppbevart hundrevis av kilo med utstyr. Ut fra basecampene har de tatt dagsturer med kamuflasjetelt og «kun» 50–60 kilo på ryggen.

Torgeir Beck Lande og Arne Nævra har laget serien Norske naturperler. Dette er filmen om hvordan serien er laget.

BAKOM: Torgeir Beck Lande og Arne Nævra tar oss med ut på tur, bak «kulissene».

Norske naturperler består av åtte episoder:

  1. Øvre Pasvik (urskog, naturskog), sendt 1. nyttårsdag
  2. Gjesværstappan (fuglefjell), sendes søndag 5. januar.
  3. Børgefjell (høyfjell), sendes søndag 12. januar.
  4. Kvennadalen (Hardangervidda), sendes søndag 19. januar.
  5. Helgelandskysten, sendes søndag 26. januar.
  6. Grytdalen (urskog, naturskog, fjell), sendes søndag 2. februar.
  7. Hvaler (kyst, sjø, skog), sendes søndag 9. februar.
  8. Svalbard, sendes søndag 16. februar.

Les også:

Film dyr! Vinn Svalbardtur!