Arkivert artikkel

Denne artikkelen vil ikke lenger bli oppdatert. Mer informasjon

Revolusjonær vandrer

Denne mannen vil at du skal eie omtrent femten prosent av det du eier i dag. Da tror Øystein Dahle (75) at du blir et lykkeligere menneske. Og at du redder verden underveis i prosessen.

Øystein Dahle

ØYSTEIN DAHLE: Oljemannen som ble miljøforkjemper.

Foto: Marius Nergård Pettersen

Kilde: Dette portrettet er tidligere trykket i DNTs ungdomsblad UT 2/2011

Øystein Dahle

KJENNETEGN: Møter du en fjellvandrer med strikkejakke, vandrestav og ingeniørring (den med steinen), er det gode muligheter for at du møter Øystein Dahle.

Foto: Marius Nergård Pettersen
Øystein Dahle

AKTIV: På sett og vis er jeg jo pensjonist, men jeg skal jobbe så lenge jeg har lyst til det, sier Øystein Dahle. I dag er han mye brukt som foredragsholder og styremedlem. Kontoret vitner om mye aktivitet.

Foto: Marius Nergård Pettersen
Øystein Dahle

ENDRING: Budskapet er like aktuelt, selv om foredragene illustreres med overheadark.

Foto: Marius Nergård Pettersen
Øystein Dahle

TURKAMERATER: Øystein Dahle har vært på flere turer med Kofi Annan. Her er de sammen med Kjell Magne Bondevik i Lofoten.

Foto: Marius Nergård Pettersen
Øystein Dahle

ENKLERE LIV: Vi har blitt tingrike, men tidfattige i følge Øystein Dahle. Løsningen er å leve et enklere. - Når vi har tilpasset oss den virkeligheten, tror jeg vi vil få det mye bedre.

Foto: Marius Nergådr PEttersen
Øystein Dahle

ARBEIDE MINDRE: Øystein Dahle mener vi bør begynne med fire dagers arbeidsuke og gradvis komme ned i bare en dag i uken i lønnet arbeid. Bare slik kan vi redusere kjøpekraften tilstrekkelig til å gjør endringene som er nødvendige.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening
Øystein Dahle

ÆRESMEDLEM: På Den Norske Turistforenings landsmøte 2013, ble Øystein Dahle utnevnt til æresmedlem.

Foto: Sindre Thoresen Lønnes / Den Norske Turistforening

Regndråpene tikker mot kjøkkenvinduet. Ved bordet innenfor sitter en mager, gråhåret mann med tindrende øyne.

Mannen siterer Albert Einstein: «Den verdenen vi har formet med vår måte å tenke på, har alvorlige problemer som ikke kan løses ved å fortsette å tenke på den samme måten.»

Så ler han. Igjen.

Situasjonen er Øystein Dahle i et nøtteskall. I flere tiår har han jobbet med miljøproblematikk, snakket og snakket om veier ut av en global krise, men sett verden gå i stikk motsatt retning. Likevel har Øystein Dahle beholdt smilet.

Naturforkjemper

Han er turkompis av Kofi Annan, æresmedlem av Turistforeningen og en utrettelig vandrer som årlig går over 7000 kilometer.

Øystein Dahle er oljemannen som ble miljøforkjemper, og som i en alder av 75 år sier ting som både er nytenkende og radikale. Ikke bare vil han kutte utslippene og bremse den økonomiske veksten. Han argumenterer for en helt ny måte å tenke på.

La oss ta det fra begynnelsen.

Øystein Dahle ble født i 1938 og vokste opp i en tid med store samfunnsomveltninger og økonomisk vekst. Faren var telemarking og mye av Øysteins barndomstid ble tilbrakt rundt industribyen Rjukan. Som faren skulle også Øystein bli ingeniør. Men mens faren var oppvokst i et Rjukan i stadig endring, og ikke så annet enn fascinasjon i alle fremskritt, skulle Øystein bli mer skeptisk til fremtidsutsiktene, til rørlagte fosser og landskap som ble formet og borte i industrigapet.

Like fullt skulle han tilbringe et yrkesliv i oljebransjen og gigantselskapet Esso, hvor han gjennom 32 år skulle stige mot stadig nye stillinger. En uvanlig karrierevei for en miljøverner? Ifølge Øystein Dahle var han like opptatt av å ta vare på naturen da som nå.

– Jeg mener faktisk at jeg fikk gjort mer da. Jeg var jo mye tettere på beslutningsprosessene. Mange miljøvernere vil gjerne bråke og demonstrere. Og det er fint, det. Det er flott med engasjement. Men de har lite innflytelse. Det er ved å være på innsiden av systemet at man kan forstå hvordan ting fungerer og se hva som er mulig, og hva som ikke er mulig.

Tida i oljebransjen skulle likevel ebbe ut.

Ett valg

Øystein Dahle var på 1990-tallet med på å etablere Worldwatch Norden, en nordisk del av en verdensomspennende organisasjon som arbeider for «et miljømessig bæredyktig og sosialt rettferdig samfunn».

Da var han også blitt viseadministrerende direktør i Esso Norge. Først så han ingen problemer med kombinasjonen.

Inntil han i et internasjonalt miljøtidsskrift uttalte seg om klimaproblemene og hva som måtte til for å løse dem. Om at verden stod ved et vippepunkt, om at vi egentlig ikke hadde et dilemma, bare ett valg, og at situasjonen ville forverres jo lengre tid vi brukte på å ta dette valget. Om at timeglasset rant ut, og at det var ufattelig for ham at ikke verdenssamfunnet forstod alvoret.

– Det intervjuet var nok begynnelsen på slutten på min tid i Esso. Tidsskriftet havnet på pulten til selskapets amerikanske ledelse, hvor man ikke var helt glad i ledere med meninger så langt utenfor selskapets policy.

Den endelige avgjørelsen tok Dahle selv etter uten hell å ha forsøkt å få Esso med på en mer miljøbevisst linje. Han ville ikke lenger jobbe for et selskap som ikke tok inn over seg det han kaller «den eksistensielle krisen som verden står overfor».

Tingrike og tidfattige

Siden ble han styreleder i Worldwatch Institute. Han har tatt miljøkampen, og viet store deler av arbeidslivet til det han kaller «tre uomtvistelige fakta»: At vi lever i et lukket system, Jorden, som vi ikke kan flykte fra.

At Jordens økologiske kapasitet i hovedsak er disponert. At for mange mennesker lever under eksistensgrensen, mens vår kulturkrets lever altfor høyt over. Dette siste mener Øystein Dahle at vi blir mindre lykkelige av.

– Vi har blitt tingrike, men underveis i prosessen har vi også blitt tidfattige. Og det er overforbruk og tidfattigdom som er samfunnets største problem.

Det ene fører til enorm forurensning og at vi bruker opp Jordas ressurser. Det andre til at vi stresser rundt etter penger, så vi kan kjøpe flere ting hele tiden. Han mener at vi – for å få bukt med begge problemene – må senke vår egen materielle levestandard.

– Det er eneste mulighet. Om hele Jordens befolkning skal ha samme forbruk som oss, vil vi trenge mellom tre og fem kloder. Og vi har altså bare én. Og vi kan ikke peke på Kina, India og Afrika og si «Beklager. Ikke mer ressurser igjen, så dere må fortsette å leve i fattigdom.» De må få ha noe av utviklingen som vi har hatt. Men det er utenkelig at de og vi skal leve på samme, høye nivå. Derfor må vi komme dem i møte, så alle kan leve på et bærekraftig gjennomsnitt.

For å komme dit, mener han at vi må senke kjøpekraften betraktelig.

– Først bør vi gå ned til firedagers arbeidsuke. Og så kan vi ta det gradvis derfra. Men for å komme dit vi aller helst vil, bør vi ikke jobbe veldig mye mer enn én dag i uka. I hvert fall ikke betalt arbeid.

– Vil det moderne samfunn kunne klare å bestå på den måten?

– Nei, selvfølgelig ikke. Vi snakker om dramatiske omlegginger. Vi må tilpasse oss et enklere liv. Men når vi har tilpasset oss den virkeligheten, tror jeg vi vil få det mye bedre.

Risikoanalyse

Øystein Dahle er engasjert. Engasjert på en enormt avbalansert måte. Argumentene kommer like sindig som om han skulle pratet om brunostproduksjonen rundt Rjukan.

Likevel er det ingen tvil om at han brenner for miljøsaken, like sterkt som den mest gaulende aktivist. Over kjøkkenbordet har han pratet om at klimaproblemet ikke er hovedproblemet – bare et symptom på de virkelige problemene – men like fullt pekt på viktigheten av å ta tak i og lære av det. Han har vært innom hva CO2 er, og hvordan det påvirker Jorden, og er nå kommet til et stort irritasjonsmoment: at folk ikke forstår budskapet i klimadebatten.

– Folk ser jo ikke forskjell på vær og klima, sier han rolig.

– Jeg får ofte spydige kommentarer, fra journalister og andre, om at «du snakker jo om global oppvarming, selv om det aldri har vært bedre skiføre og flottere vintre». Men faktum er altså at den globale temperaturen aldri har vært høyere. Verdenstemperaturen har steget én grad siden førindustriell tid, og to grader er hva vi tidligere har beregnet at vi kan tåle.

Han tar et sekunds pause.

– Også er det noen da, som sier at «dette er ikke bevist». Men, jo, det er mer enn tilstrekkelig bevis for at utviklingen går i denne retningen. Og om det skulle være en liten usikkerhet: Prøv å sammenligne med risikoanalysene vi bruker ellers i samfunnet. Ta flyreiser. Om et fly hadde ti prosent sannsynlighet for å falle ned, så ville ingen reist med dette flyet. Fordi konsekvensene ved en styrt ville vært altfor store.

Nytt sekund.

– Og her står vi overfor en situasjon som handler om selve muligheten til å leve på kloden. Da bør vi gjøre samme type analyse, og ta tiltakene som trengs for å hanskes med situasjonen.
Nærturvandrer

Det er én organisasjon Øystein Dahle anser som spesielt godt tilpasset fremtiden han skisserer: Den Norske Turistforening.

– Når vi ønsker at folk skal oppdage enklere verdier, er en organisasjon som Turistforeningen veldig viktig.

Foreningen har en enestående rolle som formidler av gleden ved å være ute og viktigheten av å ta vare på natur, særlig gjennom tiltak for å få folk ut i nærområdene. Etter flere perioder som tillitsvalgt, blant annet som styreleder i ni år, banker hjertet hans sterkt for foreningen. Likevel mener han at det er ting den kan bli bedre på.

– For noen har friluftslivet blitt en nisje hvor man stadig trenger nytt utstyr og nye klær, noe som gjør det like lite naturvennlig som mange andre aktiviteter. Mot ting som dette kunne Turistforeningen markert et tydeligere standpunkt og et sterkere naturvernengasjement Sine egne turer starter Øystein Dahle som regel hjemmefra. Til skogene rundt Slependen.

– Jeg går ofte de samme turene. Skaugumåsen har jeg sikkert vært på toppen av femti ganger bare i år. Min kone mener det må bli kjedelig å gå den samme stien hver gang, men jeg blir liksom aldri lei, det er alltid noe som er annerledes, noe som skiftes av vær eller årstid. Når han og kona drar på lengre turer, går reisen til en leid koie i Krokskogen eller til en seter i lia over Rjukan. Fremdeles føler han seg mest hjemme i skyggen av Gaustatoppen. Mesteparten av friluftslivet har han brukt til skogs, men det er på fjellet han kanskje trives aller best.

– Jeg liker å kunne se langt, så sånn sett er Hardangervidda et favorittområde. Også er jeg fryktelig glad i Nord-Norge. Nordland synes jeg er det optimale fylket i Norge. Lofoten, for eksempel, er enestående vakkert.

Optimist

Øystein Dahle legger ikke skjul på at han har mye å gjøre. Mye skal skje før kloden er sikret. Likevel har han tro på fremtiden. Han tror det er livsgrunnlag for åtte milliarder mennesker her, bare ikke så mange flere. Og, ja, han tror faktisk på en verdensomspennende revolusjon i måten vi tenker på.

– Det ville vært mye lettere om vi hadde begynt med dette for 30–40 år siden. Likevel er jeg optimistisk. Og grunnen er at jeg tror vi vil forstå at en balansert verden vil være en bedre verden å være i.