Vestfjellhytta er både et overnattingssted på Jotunheimstien og et turmål i seg selv. Turen dit går i åpent fjellterreng med storslått utsikt. Har du tid til overnatting, står DNT Lillehammers flotteste hytte klar til å ta imot gjester.
Fra parkeringsplassen på Vetafjellet nesten 1100 moh. er det skiltet i retning Nysetra og Vestfjellhytta. Vi følger Nyseterrråket, der det tidligere har vært kjørt med traktor. Råket er tydelig, og lett å følge, selv om det ikke er merket. For det meste går vi på fast bakke, men råket passerer også noen våte områder, og derfor er gode fjellsko å anbefale.
Turen går i åpent fjellterreng med panoramautsikt på hele strekningen. Vi har Ongsjøfjellet i nord, Langsua og Skaget i vest og Skeikampen i øst. I tillegg ser vi både Rondane og Jotunheimen. Ettersom målet for turen, Vestfjellhytta, ligger på 945 moh., er det lett å gå dit. Men tilbake blir det en del stigning. Til gjengjeld får vi da det flotteste utsynet rett imot.
Vestfjellhytta er DNT Lillehammers nyeste selvbetjente hytte med 18 sengeplasser, som ligger ved Jotunheimstien på strekningen mellom Liomseter og Kittilbu. Her passer det å ta et opphold, og utforske andre turmuligheter i området. Det er anledning til å fiske i Slivatnet og andre vann i nærheten.
Området vi befinner oss i, er en del av Espedalen landskapsvernområde. Vi er riktignok et stykke unna selve Espedalen, men landskapsvernområet strekker seg langt både nord- og sørover, og da er dette navnet valgt. Vi er heller ikke langt unna Hynna naturreservat og Langsua nasjonalpark.
Nysetra kalles også Bødalsnysetra for å skille den fra andre setergrender med samme navn. Her kan du se etter den sjeldne blomsten skjeggklokke. Skjeggklokka vokser kun et fåtall steder utenom Langsua-området og er fredet.
ALTERNATIV
Tilbake kan vi gå samme veg eller ta turen på den T-merkede Jotunheimstien i retning Liomseter. Stien går først opp gutua og deretter på oversida av setrene. Mellom Nysetra og Grytlia kalles stien «Budeiråket». Her gikk budeiene når de skulle besøke hverandre. Eller kanskje var det mest frierne deres som gikk her? Stien passerer noen våte partier som delvis er klopplagt. Ved Grytlia er det skiltet i retning Vetafjellet, slik at vi finner tilbake til utgangspunktet der bilen er parkert.